I Politikerarkivet 1814–d.d. er basisinformasjon om stortingsrepresentantene, statsråder og statssekretærer hentet fra de tre politikerarkivene 1814–1905, 1905–1940 og 1945–d.d.: Dette arkivet inneholder de autoritative og unike personkodene som benyttes i de ulike politikerarkivene, og er derfor å oppfatte som limet mellom disse. Politikerarkivet 1814–d.d. er også autoritativt hva gjelder andre personspesifikke opplysninger som f.eks. navn, kjønn, fødselsdato (ev. år) og dødsdato (ev. år), samt valgkretskodinger og opplysninger om stortingsrepresentantenes yrke da de ble innvalgt.
Det biografiske innholdet i Politikerarkivet 1814-d.d. er foreløpig relativt begrenset. Til nå er alle personer som etter 1814 har innehatt stortings-, statsråd eller regjeringsverv kartlagt. I tillegg er diverse tidsavhengige opplysninger tilrettelagt for den enkelte politiker:
Tidsavhengige opplysninger for stortingsrepresentanter:
Tidsavhengige opplysninger for statsråder og statssekretærer:
En del infomasjon lar seg standardisere på en fornuftig måte, f.eks kjønn- og aldersinformasjon. Planen er å trekke ut informasjon fra de ulike politikerarkivene til et fellesarkiv, eventuelt lage flere sett med variabler for samme type informasjon (f.eks. yrke) for ulike tidsbolker. Merk at tabelldokumentasjonen de tidsavhengige opplysningene for statsråder og statssekretærer ligger under Regjering.
Det er to hovedgrunner til at alle biografiopplysningene ikke er tilrettelagt i samme arkiv. For det første vil en standardisering av informasjon over en to hundre-årsperiode i praksis føre til svært grove kategorier. For det andre er tilgjengelig biografisk informasjon større dess lengre frem i tid en befinner seg. Informasjon om dagens representanter ville være sparsom dersom utgangspunktet er tilgjengelig informasjon rundt 1814.
En del informasjon lar seg likevel standardisere på en fornuftig måte - f.eks. kjønn og utdanning. Foreløpig er lite av informasjonen fra de tre politikerarkivene standardisert i et felles arkiv. Planen er å trekke ut informasjon fra de tre arkivene til Politikerarkivet 1814-d.d. slik at det er mulig å kjøre tidsserier fra 1814 og frem til d.d. For å få dette til på en ryddig måte er det tilrettelagt ett datasett som har fått navnet 'Norske_politikere'. Dette datasettet består av en post pr. person. Personer med følgende politiske embeter inngår i dette datasettet:
I tillegg er det tilrettelagt ett datasett for hver av de tre politikergruppene som viser aktivitet på Storting og/eller i regjering:
I 'Norske_stortingspolitikere' er det avsatt en post for hver periode stortingsrepresentanten har vært aktiv på Stortinget. I tillegg til den spesifikke perioden er representanten (bl.a.) identifisert med opplysninger om valgkrets og om vedkommende er innvalgt som fast representant eller vara (suppleant). Tilsvarende er det for statsråder og statssekretærer tilrettelagt informasjon om (bl.a.) tilhørende departement, regjering og tidsperiode. De to sistnevnte datasettene er dokumentert under hovedbolken Regjering.
Merk at for alle tre politikergruppene er personer identifisert med den samme koden som er benyttet i de tre tidsavgrensede politikerarkivene slik at uttak med utgangspunkt i datasettene som er dokumentert her er relativt enkelt.
Dataene er forsøkt forbedret ved å innføre nye kodesystemer. Partikodene og valgkretsene er f.eks. blitt mer graderte og differensierte enn i tidligere databaser. Når det gjelder sistnevnte er det f.eks. innført en egen kode med fem siffer for selvstendige valgkretser fra og med valget til Riksforsamling i 1814.
Det er for øvrig verdt å merke seg at navn på representantene ikke alltid, sannsynligvis, er riktig stavet. Publikasjoner (Norges Offisielle Statistikk. Stortingsvalgene 1814–d.d.) utgitt av Statistisk sentralbyrå er benyttet for å få så korrekte navn som mulig. Spesielt på 1800-tallet er ofte navn skrevet forskjellig avhengig av kilde.
Her følger noen generelle kommentarer om studier av eliter som vil være gjeldene for både Politikerarkivet 1814-d.d., samt de tre respektive tidsavgrensede politikerarkivene (1814-1905), (1905-1940) og (1945-d.d.).
Generelt har elitestudiene dreiet seg om stikkordene:
Den politiske elites sammensetning og rekrutteringen har blitt sett som interessant å studere av flere grunner. En del av motivasjonen bygger på oppfatningen om at den politiske elite bør gjenspeile befolkningens demografiske, sosiale og geografiske sammensetning, fordi slike faktorer er forventet å påvirke den politikk som blir ført (bakgrunn som uavhengig variabel). Omvendt har endringer i den politiske elites sammensetning blitt tolket som resultat av hvilke grupper som deltar i de politiske beslutninger gjennom valg, medlemskap og aktivitet i de politiske masseorganisasjoner (bakgrunn som avhengig variabel). Det siste er også ett eksempel på nytten av å kunne studere variasjon over tid. Alternativt til å studere rekrutteringen til Stortinget, regjering og statssekretærembetet under ett, kan man selvfølgelig også studere variasjon i rekrutteringen til mindre institusjonelle enheter, som partigrupper, komiteer m.v.
Materialet har gitt grunnlag for en rekke studier av karriere, både internt gjennom ulike politiske eliteroller, og delvis eksternt mellom eliten og samfunnet forøvrig. Mye av debatten i tilknytning til slike studier har dreiet seg om relevansen av politikernes bakgrunn vs. politisk ansiennitet for å predikere karrieremuligheter. Spørsmål som: hvilken betydning har ansiennitet for stortingsrepresentantenes interne karriere? Hvilken betydning har stortingsrepresentantenes eventuelle deltakelse på de andre elitearenaene for å oppnå toppverv i stortinget? Omvendt: har erfaring og ansiennitet fra storting og statssekretærembeter betydning for besetting av ministerposter?
Dersom vi ønsker å studere mer i detalj endringer som har funnet sted i rekrutteringsmønsteret over tid, kan vi ta eksempel fra debatten omkring tendensen til profesjonalisering av politikerrollen. Profesjonaliseringen har blitt hevdet å være resultat av to parallelle prosesser: en politisk profesjonaliseringsprosess (politikeren lever ikke lenger kun for politikk, men også av politikk), og en intellektuell profesjonaliseringsprosess (økt behov for personer med størst mulig grad av kunnskapsmessig bakgrunn). Slike tendenser er interessante både langs en historisk dimensjon, og langs en tradisjonell høyre-venstre dimensjon (borgerlig vs. sosialistisk). Spørsmål som er stilt: hvordan er sammenhengene mellom rekruttering av personer med en bestemt politisk erfaringsbakgrunn og rekrutteringen av personer med bestemt utdanningsmessig bakgrunn? Hvordan varierer dette mellom politiske institusjoner (mellom departementer, mellom regjeringer, og mellom regjering og storting), mellom partier, og over tid?
Vi har her kun gitt eksempler på noen få generelle analysemuligheter. En nærmere beskrivelse av ulike analysemuligheter finnes bl.a. i NSDs lærepakke om 'Analyser av politiske eliter' (Eliassen og Ryssevik, 1986) og i kapitlet om rekruttering i bind II av Storting og Regjering 1945 - 1985 (Eliassen, 1985).
Utgangspunktet for kildene er først og fremst Politikerarkivet 1814–1905 og Politikerarkivet 1945–d.d. I tillegg er publikasjoner (Norges Offisielle Statistikk. Stortingsvalgene 1814–d.d.) utgitt av Statistisk sentralbyrå ved hvert valg brukt for å kvalitetsjekke data – spesielt om personen var innvalgt- eller vararepresentant.
Tabellen 'Norske stortingspolitikere, statsråder og statssekretærer' er politikerarkivenes autoritative datasett hva gjelder personlige opplysninger om politikerenene (navn, fødselsdato (år), dødsdato (år), samt unike identifikasjonsnøkler). På samme måte er tabellen 'Tidsavhengige opplysninger om stortingsrepresentanter' autoritativ hva gjelder opplysninger om de stortingsperioder representanten har møtt (partitilknytning, valgkrets, yrke ved inntreden og om vedkommende er innvalgt eller vararepresentant).