Valgkretser fra 1814 til i dag (DOK_Valgkretskoder)

Denne tabellen gir en oversikt over alle de unike valgkretsene siden 1814. I tillegg er kodesettet bygget opp på en slik måte at det er mulig å lese informasjon direkte ut av koden.

De enkelte selvstendige valgkretser fra og med valget til Riksforsamling i 1814, har en egen kode med fem siffer.

Ved Riksforsamlingsvalget i 1814 eksisterte en rekke valgkretser som senere ikke har vært benyttet. Disse får likevel en egen kode i systemet. Kretser som har oppstått og senere forsvunnet, får også en egen kode. På denne måten kan en i kodesystemet se hvordan valgkretsene har utviklet seg. Men bare endringer med reelt innhold fører til at en ny kode blir opprettet. Dette betyr at der en valgkrets bare skifter navn, vil den beholde den samme koden. Særlig i overgangen fra amts- til fylkesorganisering blir dette tydelig. Denne overgangen har ikke skapt nye koder fordi de geografiske valgkretsgrensene i liten grad ble endret. Her må en spesielt nevne Oslo. Denne valgkretsen har hatt status både som by-valgkrets og som fylke. I dette kodesystemet får den likevel bare kode som fylke, også for den tiden den var en by-valgkrets.

Datakvaliteten er god. Bare siste benyttet navn innenfor en valgkrets er benyttet.

Valgkretskode (Kode)

Dette er den sentrale variabelen i datasettet. Her er kodene for de enkelte valgretsene fra Riksforsamlingen til i dag bygget opp hierarkisk. Merk at til sist i datasettet er det tilrettelagt en variabel for for hvert enkelt valgår med verdien 1 når valgkretsen er blitt brukt.

Dokumentasjon av koden
Informasjon av ulik karakter kan trekkes ut av koden. De to første siffer identifiserer, med to unntak for kodene 88 og 99, det amt/fylke (heretter benyttes bare fylke) valgkretsen ligger i. Dette gjelder for koder som begynner med siffer fra 01 til 20. Koder som begynner med 88, indikerer at valgkretsen er en sammensetning av kjøpssteder fra ulike fylker. Begynner koden med 99, betyr dette at valgkretsen er en lands- eller landsdelsomfattende militæravdeling.

Tredje siffer er med på å identifisere valgkrets type: Er tallet 0, betyr dette at den aktuelle valgkretsen er en by-valgkrets.

Er tallet 1, betyr dette at valgkretsen er en land-valgkrets.

Er tallet 6, betyr dette at valgkretsen er satt sammen av byer fra flere fylker.

Er tallet 7, betyr dette at valgkretsen er en militær avdeling.

Er tallet 8, betyr dette at valgkretsen er en sammensetning av byer fra det samme fylket.

Er tallet 9, betyr dette at valgkretsen er et fylke som kan inneholde både landdistrikter og kjøpsteder.

For bysammensetninger med byer fra flere fylker, er tredje siffer sammen med fjerde siffer med på å gi de forskjellige kretsene et unikt nummer.

Fjerde siffer spiller også en uensartet rolle for de ulike valgkretstyper.

For landkretser i perioden 1905-18, er sifferet en nummerering av kretsene i fylket.

For bykretser er det fjerde tallet det siste sifferet i kommunenummeret til byen. For eksempel vil de fire første siffer for en valgkrets i Bergen by gi komunenummeret, 1201.

For militæravdelinger er fjerde siffer med på å gi kretsen et unikt nummer.

For fylke vil det fjerde sifferet vise hvor dagens fylkesgrenser tidligere omfattet flere amt, for eksempel omfatter dagens Aust-Agder både Nedenes amt og Robygdelagets amt. De får derfor kodene 09920 (Nedenes) og 09910. I tillegg identifiserer fjerde siffer de to grevskapene som Vestfold tidligere hadde, disse har fått tallet 9 som fjerde siffer.

Femte siffer er stort sett uten informasjon. Dette gjelder ikke for bykretser i større byer for perioden 1905-18. For denne gruppen viser det femte sifferet nummeret på kretsen i byen. I tillegg blir de to grevskapene i Vestfold nummerert i femte siffer.

Valgkretser ved Riksforsamlingsvalget i 1814:
Akerhusiske skarpskytterregiment, Akershus amt, Akershusiske ridende jægerkorps, Andet Trondhjemske infanteriregiment, Arendal, Artillerikorpset, Bergen, Bergenhusiske infanteriregiment, Brattsberg amt, Buskerud amt, Fredrikshald, Fredrikstad, Første Trondhjemske infanteriregiment, Hedemarkens amt, Holmestrand, Ingeniørbrigaden, Jarlsberg grevskap, Kongsberg, Kragerø, Kristiania, Kristians amt, Kristiansand, Kristiansund, Larvik, Larvik grevskap, Lister amt, Mandals amt, Molde, Moss, Nedenes amt, Nordenfjeldske infanteriregiment, Nordre Bergenhus amt, Nordre Trondhjems amt, Norske jægerkorps, Oplandske infanteriregiment, Porsgrund, Robygdelagets amt, Romsdals amt, Røros bergkorps, Sjødefensjonen, Skien, Smaalenenes amt, Stavanger, Stavanger amt, Søndenfjeldske infanteriregiment, Søndre Bergenhus amt, Søndre Trondhjems amt, Telemarkiske infanteriregiment, Trondhjem, Trondhjemske dragonkorps, Tønsberg, Vesterlenske infanteriregiment og Østerrisør.

Eintaltekst (Eintaltekst)

Her er navnet på valgkretsen nedtegnet. Der en valgkrets har hatt forskjellige navn, slik som for eksempel Oslo som tidligere hette Kristiania, vil den siste skrivemåten være benyttet.

Dokumentasjon (Dokumentasjon)

Eventuell dokumentasjon om den enkelte valgkrets.

Sortering av valgkretsene (Sortering)

Valgkretsene er hovedsaklig sortert etter to kriterier. For det første er alle landkretser plassert framfor bykretsene, og for det andre er kretsene ordnet fra sør mot nord.

Land- eller bykrets (Land_eller_by)

Viser om kretsen er en by- eller landkrets

Valgkretser benyttet ved Riksforsamlingen (Riksforsamling)

Tallet 1 viser hvilke valgkretser som er i bruk for Riksforsamlingen. Tilsvarende er det tilrettelagt en variabel for hvert enkelt valgår men samme navn som valgåret: 1814, 1815, 1818 osv