Arkiv med sitat om kulturpolitikk

Data år: 1865, 1924-1969

Sammendrag

Sitatene i databasen er hentet fra stortingsdebatter om kultur, hovedsakelig i perioden 1924-1969. De er innsamlet av professor emeritus Marit Bakke ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen i tilknytning til prosjektet "Norsk kulturpolitikk i et historisk og kulturanalytisk perspektiv 1814-2000". Professor Hans Fredrik Dahl fra Universitetet i Oslo har ledet prosjektet. Prosjektet ble satt i gang med midler fra Norges forskningsråd i 2001.

Om Arkiv med sitat om kulturpolitikk

Innhold

Arkivet med sitat om kulturpolitikk består av sitat fra debatter i Stortinget, hovedsakelig fra perioden 1924-1969. Grunnlaget for sitatsamlingen har vært å belyse om stortingsrepresentantene har behandlet kultur som et kollektivt gode, og hvordan kulturfeltet har inngått i politikernes diskusjoner om utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Ifølge Bakke (2005) er det to velferdsteoretiske argumenter for offentlige bevilgninger til produksjon og fordeling av kulturelle goder og tjenester, eller med andre ord, for å behandle kultur som kollektivt gode; markedssvikt og ekstern nytte (at de tjener fellesskapet). Markedssvikt innebærer at visse typer kunst og kulturtilbud ikke ville finnes, eller i det minste være mangelfulle, dersom produksjon og fordeling ble overlatt til markedet. Videre kan kulturens eksterne nytte deles inn i følgende fem dimensjoner, hvis gjenspeiles i argumenter og temaer (kategorier) som det kan søkes på i databasen:

• Tilgjengelighet
  • Argument: Det er viktig at visse goder er tilgjengelige uansett om enkelte personer bruker dem hele tiden eller ikke. Poenget er at det kan ta langt tid å frambringe og skape et mangfold av kunst og kultur, samt å etablere institusjoner som kan ta seg av bevaring og formidling av kunst og kultur.
• Kulturarven
  • Argument: Hele samfunnet nyter godt av at kulturarven blir tatt vare på, til glede for samtiden og for framtidige generasjoner.
• Nasjonal identitet og prestisje
  • Argument: Et lands kulturarv og også samtidige kunstneriske aktiviteter kan bidra til å støtte lokal og nasjonal identitet, samt til å gi landet prestisje og anerkjennelse i utlandet.
• Folkeopplysning og allmenndannelse
  • Argument: Å være aktiv med kunst og kultur bidrar til personlig utvikling, og det fremmer folks kreativitet og estetiske sans.
• Kunstnerisk kvalitet, utvikling og fornyelse
  • Argument: Kunstnere og kulturinstitusjoner må ha anledning til å eksperimentere og til å strebe etter kunstnerisk kvalitet. Dette bidrar til den kulturarven som framtidige generasjoner kan få glede av.

Foruten disse fem hoveddimensjonene kan det søkes på følgende temaer:

• Sosiale forhold
  • Argument: Offentlig støtte bør gis fordi mange kunstnere ikke kan leve bare av kunstnerisk virksomhet. Dette gjelder blant annet yngre kunstnere i etableringsfasen eller eldre kunstnere som ikke lenger er så aktive.
• Forskjellige kulturområder
  • Denne typen argumenter er opptatt av hvordan de forskjellige områdene av kulturlivet behandles, og at noen kulturområder ikke forfordeles på bekostning av andre.
• Kultur og andre samfunnssektorer
  • Denne typen argumenter er opptatt av hvordan kunst og kultur blir vurdert i forhold til andre områder av samfunnslivet.
• Distriktspolitiske hensyn
  • Argument: Forholdet mellom by og land, mellom forskjellige deler av landet, har vært, og er fortsatt, et viktig tema i norsk politikk. Dette temaet har også gjort seg gjeldende i den kulturpolitiske debatten.
• Kulturpolitiske synspunkter
  • Det er tatt med mange sitater som viser at stortingsrepresentantene også har vært opptatt av mer generelle kulturpolitiske synspunkter. Det kan blant annet. handle om statens rolle generelt; om statens, fylkenes og kommunenes økonomiske ansvar; om kulturens rolle i en økende globalisert og kommersialisert verden.

Ordet velferd forbindes med fordeling av sosiale, økonomiske og kulturelle goder for å oppnå størst mulig likhet i levekår. Databasen inneholder sitater som illustrerer at stortingspolitikerne har vært opptatt av kulturell fordelingspolitikk i praksis, nemlig i forbindelse med opprettelsen av de fire turnerende kulturinstitusjonene:

• Riksteatret
• Norsk Bygdekino
• Riksgalleriet
• Rikskonsertene

Bakgrunn

Sitatene er samlet av professor emiritus Marit Bakke ved Institutt for informasjons- og medievitenskap i tilknytning til prosjektet "Norsk kulturpolitikk i et historisk og kulturanalytisk perspektiv 1814-2000." En nærmere beskrivelse av problemstillingen finnes i Bakke, Marit (2005): Kultur som kollektivt gode. Velferdspolitikk og distriktshensyn i kulturpolitikken fra 1920-årene til i dag. Oslo: Unipub AS.

Sitatene ble overført til NSD i 2005.

Datakvalitet

Dataene har høy kvalitet. Det må imidlertid tas høyde for at utvalget av sitater er foretatt med et bestemt fokus og at dette har vært førende for hvilke sitat som er tatt med i samlingen.

Bruk

Databasen kan brukes til å søke etter forskjellige typer argumenter som representanter i Stortinget har brukt i debatter om bevilgninger over statsbudsjettet til kulturelle formål. Basen inneholder ikke sitater fra samtlige innlegg om kultur i denne perioden. Den gir derfor ikke grunnlag for en nøyaktig kvantitativ registrering av for eksempel hvilket parti som har brukt bestemte typer argumenter for statlig støtte til kultur. Sitatsamlingen er imidlertid såpass omfattende at den kan brukes til å se tendensen i stortingsrepresentantenes og partienes argumentasjon.

De aller fleste sitatene gjengir utdrag fra innlegget stortingsrepresentanten holdt. Hele innlegget kan leses ved å gå til kilden som er oppgitt for hvert sitat.

Kilder

Sitatene er hentet fra "Forhandliger i Stortinget". Sitatets sidetall i denne publikasjonen er registrert.

Om datasettene

Arkivet med kulturpolitiske sitat består av to tabeller. Den viktigste er Sitat om Kulturpolitikk som inneholder selve sitatene og biografiske opplysninger om personene bak sitatet. Den andre tabellen kobler sitatene til et eller flere tema.