Dokument 8-arkivet

Tidsperiode: 1984-1998

Sammendrag

Dokument-8-arkivet består av informasjon om private forslag i Stortinget, hvem som fremsetter dem og hvordan forslagene blir behandlet. Informasjonen ble opprinnelig registrert og bearbeidet som datagrunnlag for hovedoppgaven "Stortinget setter dagsorden. En undersøkelse av de folkevalgtes private forslag 1985-1996" (Hildrum 1998).

Om Dokument 8-arkivet

Innhold

Forslagsstillerne blir oppgitt ved navn, og det blir opplyst dato da forslaget ble referert i Stortinget, hvilken komité det ble tilsendt, hvilken innstilling det ble behandlet i, behandlingsdato, samt endelig behandlingsmåte og skjebne for forslaget. Alle de prosessuelle opplysningene, samt den sammenfattende overskriften for forslaget er blitt registrert. Forslagstekst og begrunnelse er ikke registrert, men fra og med sesjonen 1994 blir forslag publisert i sin helhet på Stortingets informasjonstjener på Internett. Selve forslagsteksten er ofte mye lengre enn overskriften, som sammenfatter innholdet i teksten. Forslagsbegrunnelsen er av varierende lengde. Det kan dreie seg om alt fra et par linjer, til flere titalls sider med tekst.

Endel forslag som oversendes en komité, oppgis det ikke behandling for, de forsvinner. Ventetiden på behandling i komiteene kan være på flere måneder, og mange forslag oversendes neste sesjon. I 1995-96 ble f.eks. 39 forslag utsatt. Forslag som fremsettes sent i sesjonen blir nesten uten unntak oversendt til neste sesjon. Hvis et forslag ikke rekker å bli behandlet innen slutten av en stortingsperiode, så må det fremsettes på nytt av forslagsstilleren, noe som ikke alltid skjer.

Forslagene kan deles inn i tre kategorier; selektive forslag, avgrensede forslag, og generelle forslag. Denne tredelingen bygger til en viss grad på Blondel (1971:17) sin inndeling av sakstyper, en inndeling som var ment å fungere som et redskap til sammenlikning av parlamenter som mulitifunksjonelle arenaer for ulike typer eller kategorier av saker.:

1. "Minor questions" (har vi når de folkevalgte agiterer for enkeltsaker)
2. "Policies of intermediate importance" (saker som medfører begrensede, relativt tekniske endringer innen en større kontekst)
3. "A major change" (forslag av mer langsiktig og programmessig karakter)

Operasjonaliseringen av dok-8 forslag bygger på denne inndelingen. Det forekommer imidlertid en del tvilstilfeller som er vanskelige klassifisere. De tre diskrete verdiene kan i noen grad betraktes som glidende overganger, fra de avgrensede forslagene til selektive i den ene retningen, og fra avgrensede til generelle i den andre.

Selektive forslag

Selektive forslag kan f.eks. være bygging av et bestemt sykehus, anlegging av en veistrekning etc. De gjelder ofte et begrenset antall personer i et geografisk distrikt. De følgende forslagene fungerer som eksempler på forslag som er blitt definert som selektive:

• Etablering av et nytt fengsel i Østfold fylke (Dok. nr. 8: 91, 1995-96)
• Revmatologisk avdeling ved Nytt Rikshospital skal ha 45 senger som tidligere anslått (Dok. nr. 8: 42, 1995-96)
• Gi Oslo Private Gymnasium A/S godkjennelse og tilskudd etter privatskoleloven (Dok. nr. 8: 34, 1988-89)
• Foreta en oppløsning av Fredrikstad Kommune med sikte på å etablere samme inndeling av kommunene Borge, Fredrikstad, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy som før sammenslåingen 1. januar 1994 (Dok. nr. 8: 57, 1993-94)

Sistnevnte forslag er et eksempel som kan relateres til overnevnte diskusjon om at det alltid vil være vanskelig avgjøre sikkert hvordan en sak skal klassifiseres. Forslaget er undertegnet tre representanter fra det aktuelle fylket Østfold, men også av to representanter fra andre fylker. I tillegg til å angå et geografisk avgrenset tilfelle, angår forslaget samtidig en prinsipiell sak om kommunesammenslåinger og sentralisering. Mer generelle aspekter ved et forslag kan være en mulig årsak til at lokale saker undertegnes av representanter uten lokal tilknytning, som dermed henger seg på en god sak. Forslaget kombinerer dermed elementer av det lokale og det ideologiske, men er gitt verdien selektiv på grunn av den geografiske avgrensningen.

Generelle forslag

Generelle forslag har til felles at de vil ha omfattende endringer som konsekvens dersom de blir iverksatt, og at de formuleres på en måte som er fjernt fra umiddelbar realisering eller iverksetting. Omfattende, vide forslag som gir assosiasjoner til mer generelle programerklæringer, blir omfattet av denne kategorien. Det samme gjelder forslag med mange og omfattende underforslag. Eksempel på slike forslag kan være:

• Tiltak for redusere overforbruket slik at forbruksutviklingen bringes i samsvar med hensynet til det globale miljø (Dok.nr. 8:57, 1994-95)
• Tiltak for reduksjon av forurensningsproblemene i Norge (Dok.nr. 8:46, 1987-88)

Det første forslaget består av seks hovedunderpunkter og 23 enkeltforslag, mens det andre har 8 underforslag. Begge gir inntrykk av å være programerklæringer som introduserer omfattende endringer på et helt politikkområde. Selv om tiltak i seg selv lyder instrumentelt, blir forslagene regnet som generelle da de er omfattende og fremstår som lite gjennomførbare på kort sikt, med mindre politikken legges fundamentalt om. Forslag som ber om at det lages en melding, en utredning, eller settes ned et utvalg er for så vidt konkrete men dreier seg om påpekning av satsingsområde og inneholder ikke noen klare mål-middel-anbefalinger. Derfor er også disse forslagene regnet med her. Disse forslagene påpeker gjerne hvordan et helt politikkområde bør revurderes. Følgende illustrerer hvordan forslaget i så fall kan se ut:

• Forslag om nedsette en kommisjon for å vurdere domstolenes organisering (Dok.nr. 8:67, 1994-95)

Avgrensede forslag

Avgrensede forslag kan forstås som en mellomkategori mellom enkeltsaker og de mer programmessige, altså en negativ definisjon. Forslagene er formulert på en måte der det er redegjort for praktisk gjennomføring og iverksetting, og de er relativt avgrensede, man kan si at de har middels generalitet. Følgende forslag kan tjene som et eksempler:

• Om innføring av forhåndskontroll på videogrammer (Dok.nr. 8:6, 1987-88)
• Øke konsesjonsgrensen for smågrisproduksjon fra 0,9 årsverk til 2 årsverk (Dok.nr. 8:14, 1987-88)
• Om en ordning med statsstøtte til fritidsklubbers arbeid for eldre (Dok.nr. 8:1, 1989-90)
• Om egenandeler for skoleskyss i videregående skole (Dok.nr. 8:38, 1991-92)

Bakgrunn

Hva er et privat forslag?

Stortingets representanter og regjeringen i plenum har forslagsrett. Her må en imidlertid skyte inn at også privatpersoner som ikke tilhører Stortinget, kan fremsette forslag og henstillinger, men Stortinget har ingen konstitusjonell plikt til å realitetsbehandle slike forslag med mindre ett eller flere medlemmer av Stortinget vedtar forslaget til "fremsettelse". Dette innebærer ikke at representanten har tatt standpunkt til forslaget, bare at det bør overveies av Stortinget (Odelstinget i lovsaker) (Hansen og Mo 1993:68). Regjeringens forslag går under betegnelsen proposisjoner, mens stortingsrepresentantenes forslag blir betegnet private, eller også Dok. 8-forslag. Forslagene gjengis i dokument nr. 8 til Stortinget, og begrepet har derfor blitt innarbeidet som et synonym for representantenes private forslag. Både lovforslag og andre forslag (plenumsforslag) regnes som Dok. 8-forslag. Bestemmelsene som regulerer forsalgsordningen i Stortingets forretningsorden, gjelder i utgangspunktet for private lovforslag, men har blitt gjort gjeldende også for plenarforslag. Lovforslag skiller seg fra "private forslag om plenumsvedtak" ved at de må følge faste regler for hvordan en lov skal se ut. Private forslag er selvstendige forslag, og skiller seg dermed fra forslag som fremsettes i tilknytning til en sak under debatten av den.

Stortingets prosedyre for behandling av forslag

Saksgangen i Stortinget er den samme for regjeringsproposisjoner og private forslag. I likhet med proposisjoner blir private forslag normalt sendt til behandling i vedkommende fagkomité. Lovsaker, som bare kan fremsettes av medlemmer av Odelsting eller regjering, sendes på tilsvarende vis fra Odelstinget til vedkommende komité. Fagkomiteen som de enkelte forslag oversendes etter fremsettelse, kan fungere som en indikator på forslagenes innhold. Stortingskomiteene avgir innstilling om:

• lover til Odelstinget som behandler saken og gjør vedtak. Dette går videre til Lagtinget som så behandler saken. Hvis Lagtinget er enig i Odelstingets vedtak, er loven vedtatt og ferdigbehandlet i Stortinget. I de få tilfellene det ikke oppnås enighet, blir hele Stortinget sammenkalt for å avgjøre lovsaken med 2/3 flertall.
• andre saker enn lover, eksempelvis bevilgningssaker, skattespørsmål og grunnlovsendringer. Disse skal behandles og avgjøres av Stortinget i plenum.

Det norske Stortinget utmerker seg i komparativ sammenheng ved at det knapt finnes begrensninger på retten til stille forslag. Forslag fremstår som en fri og åpen mulighet for politisk initiativtaking, og blir dermed gjerne sammenliknet med parlamentariske spørsmål. For lovforslag eksisterer det imidlertid et krav om at forslaget må fremsettes i lovs form, og medlemmer av Lagtinget kan ikke fremsette lovforslag. For at forslag ikke skal være avgjort før de kommer til behandling, er det dessuten satt en øvre grense på 10 representanter som kan sette navnet sitt under et forslag (Castberg 1964:I:292). Saker som alt står på Stortingets dagsorden skal ikke fremsettes, dvs. de kan avvises av presidenten. Forøvrig står forslagstiller stort sett fritt hva gjelder når tid og hvilke saker vedkommende vil fremsette.

Bruk

Arkivet kan f.eks. benyttes til å analysere i hvilken grad trekk ved partisystemet og Stortingets formelle struktur (hierarki og spesialisering) forklarer deltakelsesmønster, innhold og skjebne for forslagene.

Kilder

Opplysninger om forslagene stammer fra Stortingets egne publikasjoner. Private forslag publiseres fortløpende som dokument nr. 8 fra Stortinget, og ved slutten av hver sesjon blir alle forslag samlet og publisert i Stortingstidende. Opplysningene disse publikasjonene gir, er det grunnleggende kildematerialet. Stortingstidende gjengir alle forslag i sin helhet, med forslagstekst, forsalgsbegrunnelse, samt en overskrift som sammenfatter innholdet i forslaget (evt. alle delforslagene) Opplysninger om prosessen fra forslaget blir fremsatt frem til endelig behandlingsutfall er også oppgitt i publikasjonene.