Manifestoarkivet

Tidsperiode: 1945-1997

Sammendrag

Som et ledd i et internasjonalt forskningsprosjekt har NSD systematisert meningsinnholdet i norske stortingsvalgprogram.

Materialet omfatter alle politiske parti som har vært representert på Stortinget i perioden etter 1945. Materialet gir god oversikt over hvilke samfunnsspørsmål de ulike partiene har vært opptatt av i perioden etter krigen. Data gir også svar på hvordan interessen for ulike spørsmål har endret seg over tid og hvordan parti har profilert seg i forhold til hverandre.

NSD har tilgjengelig data for Norge. Søknadsskjema for tilgang til data finnes her. Data fra andre land kan utleveres ved henvendelse til:

Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung
Reichpietschufer 50
D-10785 Berlin
Germany

E-post: manifesto-communication@wzb.eu
Hjemmeside: manifestoproject.wzb.eu

Om Manifestoarkivet

Innhold

I arbeidet med å systematisere meningsinnholdet i valgprogrammene vedtok prosjektgruppen å benytte et felles klassifikasjonssystem i alle land for å oppnå maksimal sammenlignbarhet i materialet. Med utgangspunkt i tidligere forskningsarbeider og forhåndstesting av materialet, definerte prosjektgruppen 54 ulike emnegrupperinger eller kategorier. Emnegruppene ble organisert slik at de utgjorde syv hovedgrupper:

• Forreign Affairs
• Freedom and Democracy
• Government: Omfatter referanser til "government structure and operations" både i forbindelse med den aktuelle regjering og staten i mer utvidet betydning
• Economy
• Welfare
• Fabric and Society: Omfatter referanser til moral, sosiale bånd og aktiviteter generelt
• Social groups

Prosjektgruppen tillot de enkelte medlemmene å definere nasjonale sub-kategorier under forutsetning av at det var mulig å aggregere disse opp til de opprinnelige 54 kategoriene. Selve kodingen foregikk ved at hver enkelt setning i valgprogrammene ble plassert i en av emnegruppene. Ingen setninger ble kodet under flere kategorier. Setninger ble valgt fordi de danner en naturlig grammatikalsk enhet i de fleste språk. Setninger som ikke passet i noen av de 54 kategoriene ble plassert i en egen kategori. Dette resulterte i en datamatrise for hvert land hvor (parti x valgår) utgjorde enhetene og de 54 emnegruppene utgjorde variablene.

Bakgrunn

En internasjonal forskergruppe under ledelse av professor Ian Budge (Univerity of Essex) har arbeidet med et prosjekt som sikter mot å studere politiske partiers ideologi og holdninger. Materialet dekker perioden fra 1945 og frem til 1997 og omfatter valgmanifest i forbindelse med alle parlamentsvalg i denne perioden. Systematiseringen av valgprogrammene gjør det mulig å undersøke hvilke samfunnsspørsmål de ulike partiene har vært opptatt av i perioden, hvordan interessen for ulike spørsmål har endret seg over tid og hvordan partiene har profilert seg i forhold til hverandre. I tillegg kan en gjøre komparative studier mellom partier fra forskjellige land.

Undersøkelsen inkluderer i alt 19 land. Foruten de fleste land i Vest-Europa, Nord-Amerika og Australia er også land som Israel, Japan og Sri Lanka med i undersøkelsen. Prosjektgruppen har tatt for seg samtlige valg-manifest i forbindelse med alle parlamentsvalg avholdt etter 1945. Unntakene er Frankrike (5. republikk) og Japan (1960-93).

Som et generelt kriterium for utvelgelse av partier i de enkelte land, er det lagt til grunn at partiet skal ha oppnådd en stemmeandel på minst 5% i ett av valgene i perioden. Partier med mindre enn 5% er inkludert i de tilfeller de har hatt innflytelse på regjeringsdannelser. Avvik har forekommet i tilfeller hvor de nasjonale forhold har gjort det naturlig.

For 1993-materialet er det gjort mindre endringer i kodingen av programmene. For ytterligere informasjon om endringer og koding av materialet generelt ta kontakt med:

Wissenschaftszentrum Berlin für Sozialforschung
Reichpietschufer 50
D-10785 Berlin
Germany

E-post: manifesto-communication@wzb.eu
Hjemmeside: manifestoproject.wzb.eu

Bruk

I forskningsrapporten som ble utgitt i august 1986 benyttet prosjektgruppen faktoranalyse som hovedteknikk i analysearbeidet. Faktoranalyse er en velkjent teknikk der en hovedhensikt er å redusere et stort antall interkorrelerte variabler til et mindre sett av underliggende tendenser eller dimensjoner som eventuelt måtte eksistere i dataene. Prosjektgruppen oppsummerer hensikten ved å benytte faktoranalyse slik:

1. The nature of the dimensions, which give the underlying structure of the space and hence the nature of the party conflict from which it emerges. This is inferred from the set of policy areas particularly associated with each dimension.
2. The relative location of the various election programmes within the multi-dimensional space, from which we can infer the movement of party positions over time and estimate convergence, divergence, etc.

For å kunne utføre faktoranalysen, ble antall setninger innen hver emnegruppe prosentuert i forhold til det totale antall setninger i parti-programmet. En slik prosentuering var nødvendig for å kunne sammenligne den relative vekt partiene tilla de ulike emnegruppene. Selve faktoranalysen ble utført i to trinn. I første trinn ble de syv hovedtemaene faktoranalysert hver for seg. De to viktigste dimensjonene fra hver av disse "del-analysene" utgjorde så grunnlaget for faktoranalysen i annet trinn.