Politikerarkivet 1814–1905 er en samling biografiske opplysninger om stortingsrepresentanter. Ettersom ikke alle regjeringsmedlemmer har vært på Stortinget, er regjeringsmedlemmer som ikke har vært representant på Stortinget også biografert i arkivet.
Arkivet inneholder informasjon om representantenes geografiske, sosiale og politiske bakgrunn - både før og etter politisk karriere.
Merk at data i arkivet går frem til 1989 selv navnet på arkivet indikerer at arkivet går frem til 1905. Årsaken til dette er at arkivet for de neste tidsperiodene har mer utfyllende informasjon enn dette arkivet.
Politikerarkivet 1814–1905 inneholder biografiske opplysninger om stortingsrepresentanter siden 1814, statsråder siden 1872 og statssekretærer siden 1945. I alt er det med opplysninger om over 3000 stortingerepresentanter og varamenn, over 400 statsråder og nærmere 200 statssekretærer. Dette inkluderer også alle stortingsmenn som enten har avgått ved døden i løpet av perioden, eller har vært fraværende p.g.a. sykdom. For perioden 1945-1989 er imidlertid kun varamenn som har møtt for statsråder allerede fra starten av perioden, eller som senere har blitt stortingsrepresentanter, tatt med.
Databasen er person-orientert. Dette betyr at opplysningene er knyttet til personer som databærende enheter. Informasjon som naturlig hører sammen er samlet under spesielle posttyper. Posttypene er bundet sammen i det vi kan kalle en tre-struktur. Faste bakgrunnsopplysninger ligg i roten, mens opplysninger om type representasjon eller aktivitet ligger langs grenene. På grenene har personen ett "blad" for hver periode vedkommende har møtt eller er utnevnt.
Politikerarkivet gir informasjon om den geografiske, sosiale og politiske bakgrunn, samt opplysninger om politiske posisjoner og karriere i og utenfor det politiske system. Innholdet kan kategoriseres i fire hovedtyper av informasjon:
Selv om alle opplysningene er knyttet til personer, vil arkivet gi informasjon om institusjonelle systemer som Storting, regjering og departement. Ulike analyseformål stiller krav om å knytte opplysningene til ulike databærende enheter. Arkivet gir gode muligheter til å velge enhetsnivå som opplysningene skal knyttes til. Ved uttak av data kan informasjon "flyttes" etter behov i forhold til slik den ligger lagret i databasen, enten ved å aggregere opp eller "flate ned" informasjon. Dette gir muligheter til å velge mellom analyseenheter på flere nivåer, eksempelvis:
Disse opplysningene finnes for alle stortingsrepresentanter, statsråder og statssekretærer. Dette er faste opplysninger som ikke endrer seg over tid, dvs. uavhengige av politisk aktivitet. Unntak fra dette er variabelen yrke etter uttreden. Hovedkategorier av opplysninger er:
Her ligger opplysninger om stortingsrepresentantenes virke i den enkelte stortingsperiode vedkommende er representert, det er med andre ord ett sett med opplysninger for hver periode vedkommende er representert på Stortinget. Hovedkategorier av opplysninger er:
I denne blokken ligger opplysningene om regjeringsdeltakelse. Hver person vil her ha ett sett med opplysninger for hvert ministerium vedkommende har vært medlem av. Her ligger opplysninger om hvilket ministerium det gjelder, dato for utnevning og avgang, hvilket ministerium det er i rekken, m.v. Tidspunkt for utnevning og avgang finnes ikke for tiden før 1945.
Her ligger opplysninger om statsrådens departementstilknytninger. Statsråder kan skifte departement innenfor den samme regjering. Til hver regjeringsdeltakelse er det derfor koplet til et sett med opplysninger som gjelder departementer statsråden har bestyrt som medlem av regjeringen. Det vil forekomme ett sett med slike opplysninger for hvert departement vedkommende har bestyrt. Opplysningene gjelder for perioden etter 1945.
Opplysningene gjelder statssekretærenes tilknytning til regjeringsministerier. Informasjonen tilsvarer posttype 3, og det finnes ett sett opplysninger for hver ny utnevning.
Innenfor rammen av det norske valgforskningsprogrammet, ble det i 1965 gjort tiltak for å bygge opp et arkiv av biografiske opplysninger om stortingsmenn og statsråder. Det innledende arbeid ble gjort ved Chr. Michelsens Institutt. Arkivet ble senere flyttet til Sosiologisk Institutt ved Universitetet i Bergen, og betydelig utvidet. I 1968/69 ble det også bygd opp et arkiv over statssekretærer over same lest. NSD påtok seg i sitt arbeidsprogram for 1974-1977 å sørge for sikker lagring og oppdatering av dette materialet.
Politikerarkivet 1814–1905 inneholder informasjon som først og fremst egner seg som grunnlag for statistiske analyser. Nettopp fordi arkivet primært er bygd opp med tanke på statistisk bearbeiding, kan opplysningene bli noe grovkorna for biografiske formål. Oppdateringer har bedret kvaliteten på materialet, men de biografiske opplysningene er vanskelige å holde oppdatert. Informasjonen i 1814-arkivet kan også være nyttig som grunnlagsinformasjon for andre datasett om storting og regjering. En mer utfyllende beskrivelse av databasens analyse- og koblingsmuligheter finnes i et notat av Marianne Egernæs: "Stortingsmannsarkivet og Stortingsbiografiene" (i serien interne notater ved NSD).
Det har blitt gjennomført analyser av rekrutteringen til Storting og Regjering for perioden 1814-1970 på basis av det eldste Politikerarkiv som er bygget opp ved NSD (Se Eliassen, 1977 og Selen, 1977 for en nærmere beskrivelse av dette arkivet). Politikerarkivet inneholder kun en del grove opplysninger om kjønn, alder, yrke, utdanning, kommunalpolitisk erfaring m.v. Undersøkelsene på basis av dette arkivet har derfor stor sett vært konsentrert om langtidsendringer f.eks. når det gjelder betydning av sosial og politisk bakgrunn for rekruttering til Storting og Regjering (Eliassen og Pedersen, 1978; Eliassen, 1978). Det har også vært gjennomført analyser av rekrutteringen til statssekretærembetet (Eliassen, 1972). Basert på annet materiale har Hellevik (1969) analysert rekrutteringen til Stortinget og Valen (1966) sett på nominasjoner ved stortingsvalg.
En oversikt over artikler som er basert på opplysninger fra arkivet fins i Kjell A. Eliassen i samarbeid med Jarle Brosveet: Politikerarkivet 1814-1976. Problemstillinger og analyseforslag. NSD Håndbøker Nr.1
I tillegg til dette kildematerialet er de ulike utgaver av Norges Statskalender, Hvem er hvem og Aschehougs Konversasionsleksikon nyttet for datainnsamlingen både for stortingsmanns-, statsråds- og statssekretærdelen. Når det gjelder statssekretærer er det også i de fleste tilfeller innhentet opplysninger ved direkte henvending til de personer som har innehatt dette embetet.
Uenighetsindeksen er nå oppdatert med data fra sesjonen 14/15. LES MER
Voteringene foreligger nå i en ubrutt tidsserie fra høsten 1979 til og med våren 2015. LES MER