Fraksjonsmerknadsarkivet

Tidsperiode: 1945-2005

Sammendrag

Etter hvert Stortingsvalg fordeles representantene på de enkelte fagkomiteer. Komiteenes oppgave er å forberede saker (gi innstillinger) før Storting og Odelsting fatter vedtak. Innstillingen inneholder et anbefalt forslag, men ved uenighet eller når partier/enkeltpersoner ønsker å fremme egne synspunkter, vil dette bli ført som merknad i innstillingen. Merknadene danner grunnlaget for koding og oppbygging av Fraksjonsmerknadsarkivet.

Om Fraksjonsmerknadsarkivet

Innhold

Grunnenheten i arkivet er 'merknad'. Alle merknader i innstillinger fra Stortingets faste komiteer avgitt til Storting eller Odelsting i perioden 1945 og fremover er med i arkivet. For hver merknad er de enkelte partier kodet med henhold til om de deltar i merknaden eller ikke. I tillegg er merknadene identifisert med sesjon, innstillingsnummer, innstillingstype, komité og side i innstillingen. Fra og med 1996 er arkivet utvidet med ytterligere informasjon om merknadene. Utvidelsen gir i hovedsak to fordeler. For det første er merknadsteksten fra innstillingen tilrettelagt sammen med den kodete merknaden. For det andre har vi nå opplysninger om merknadsdeltakelse på representantnivå.

Om stortingskomiteer, innstillinger og fraksjonsmerknader

Stortingskomiteene forbereder saker som skal besluttes av Storting eller Odelsting. De ulike komiteers arbeidsområde er sterkt knyttet til de enkelte departementers arbeidsområde. Komitébehandlingen har oftest sitt utgangspunkt i en proposisjon eller melding fra regjeringen. Etter hvert valg blir representantene fordelt på komiteer i henhold til forholdsmessig størrelse på partiet. En representant kan bare sitte i én komité. Komiteen velger selv leder, nestleder og sekretær. En viktig del av saksbehandling foregår i Stortingets faste komiteer. Her blir saker drøftet og opplysninger innhentet fra embetsverket, organisasjoner og næringsliv. Komitémedlemmene drøfter sakene med sine stortingsgrupper slik at det vanligvis er partienes syn som blir tatt med i den videre komitébehandling. Komitémøtene er ikke åpne for offentligheten. Det blir heller ikke skrevet referater fra selve behandlingen, men arbeidet med en sak avsluttes med en innstilling rettet til Storting eller Odelsting.

Innstillingen inneholder en kort redegjørelse av hva saken gjelder samt komiteens og/eller de ulike komitéfraksjoners bemerkninger til ulike sider av saken. Innstillingen avslutter med et forslag til vedtak i saken. En innstilling inneholder dokumentreferanser, sammendrag, forslag til vedtak og merknader.

Noen innstillinger går enstemmig gjennom saksbehandlingen i komiteen, men i de fleste tilfellene er det uenighet eller dissens mellom (noen av) partiene. Når uenighet oppstår deler komiteen seg i to eller flere fraksjoner. Uenigheten blir markert skriftlig i innstillingen som en såkalt fraksjonsmerknad.

Bakgrunn

Data ble opprinnelig samlet inn og bearbeidet av forsker Hilmar Rommetvedt ved Rogalandsforskning. Datamaterialet ble tilrettelagt med støtte fra et europeisk prosjekt om utviklingstendenser i politiske parti i regi av European Consortium for Political Research (ECPR). Det opprinnelige materialet dekket perioden 1945-77. NSD fikk overført materialet høsten 1985.

Datakvalitet

Vi støter her på et velkjent problem i empirisk samfunnsforskning: Problemet med å kvantifisere kvalitativ informasjon, i dette tilfellet i form av tekst. Data av denne typen har i utgangspunktet helt andre funksjoner enn å være gjenstand for empirisk forskning. Dette medfører også at måten dissensen kommer til utrykk på i noen grad er overlatt til individuelt skjønn i stortingskomiteene. Dette stiller store krav til nøyaktighet hos koderen. NSD legger derfor stor vekt på nøyaktighet i kodingen for å sjekke for feilkodinger og sjekke for konsistens med tidligere praksis ved tvilstilfeller.

Bruk

I og med at hver enkelt merknad er kodet med partienes deltagelse er det mulig å studere koalisjonsmønstre i Stortingets komiteer. Analysene kan fordeles på tid, komité og innstillingstype. Enkelte endringer i Stortingets faste komiteer kan føre til problemer med sammenligninger over tid. En stor del av disse problemene kan reduseres ved sammenslåing av enkelte verdier. Med de nye dataene fra og med sesjonen 1996/1997 er det lettere å integrere kvalitative og kvantitative aspekt i analysene av samarbeidsmønstre. En kan f.eks. studere samarbeidsmønstre for et utvalg av merknadene, der utvalget skjer med utgangspunkt i merknadsteksten, eller en kan se på merknadsteksten for de koalisjoner datamaterialet genererer. Det vil også i større grad være mulig og skille mellom viktige og mindre viktige merknader.

Eksempler på fraksjonsmerknader

Eksempel 1:

• "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at striden om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet gjorde det klart at det i Norge var et stort behov for å avklare statens forhold til samisk kultur og rettsstilling. I etterkant av denne striden var det bred enighet om at det var nødvendig å finne ut hvilken plass samene skulle ha i det norske samfunnet. Det var også behov for en nærmere kartlegging av hvilke særlige rettsforhold som knyttet seg til samisk kultur og virksomhet i områdene som samene tradisjonelt befolket." (Innst. O. nr. 80 (2004-2005): Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven))

I Eksempel 1 ser vi at alle partiene unntatt FrP er enige i utsagnet. I dataene blir dette registrert som enighet mellom partiene H, AP, KrF, SV, mens Frp blir registrert med uenighet.

Eksempel 2:

• "Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at industriell bruk av naturgass som råstoff bør sikres gode rammebetingelser. En eventuell infrastruktur for naturgass til råstoff må ikke medføre bruk av gass til konvensjonelle gasskraftverk. En eventuell økning i bruk av gass til energiformål som resultat av dekning av industriens behov for gass som råstoff, må skje parallelt med at systemer for dekarbonisering etableres." (Innst. S. nr. 135 (2004-2005): Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv.)

I Eksempel 2 ser vi at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enige i utsagnet mens de resterende partiene i Energi- og miljøkomiteen (KrF, FrP, A og H) ikke er enige. Merk at KrF, FrP, A og H er enige om å være uenige i SV og Sp sin fellesmerknad.

Politisk avstand (sum uenighet)

I prosedyrene for å beregne partiavstander ser vi på to partier (Parti A og B) ad gangen: Gitt en merknad så gir dette fire muligheter:

1. Parti A og B deltar i merknaden
2. Verken parti A eller B deltar i merknaden
3. Parti A deltar, men ikke parti B
4. Parti B deltar, men ikke parti A

Punktene 1 og 2 er enighet mellom parti A og B. Uttrykket positiv enighet blir brukt om punkt 1 fordi begge partiene positivt har sluttet seg til utsagnet i en merknad. Når verken parti A eller B deltar bruker vi negativ enighet; Parti A og B kan ha ulikt syn på saken og ha ulike motiv for å være uenig i en merknad. Punktene 3 og 4 omhandler uenighet og er utgangspunkt for beregning av politisk partiavstand eller uenighet mellom par av partier.

La oss se på et eksempel om hvordan vi kan måle avstanden mellom Sp og SV i sesjonen (2004/05).

1. Sp og SV deltar i 2346 merknader
2. Verken Sp eller SV deltar i 2906 merknaden
3. Sp deltar 1163 merknader som SV ikke deltar
4. SV deltar i 1213 merknader som Sp ikke deltar i

Til sammen utgjør dette 7628 merknader der de to partiene var til stede i komitébehandlingen. Dersom vi prosentuerer merknader der SP og SV ikke er enige (punktene 3 og 4) av totalt antall merknader, kan vi beregne en politisk avstand mellom partiene:

• Avstand mellom Sp og SV=((1163+1213)*100)/7628=31,2%

I uttaket som er tilrettelagt på disse sidene, kan en beregne slike avstandsmål for alle kombinasjoner av partier samt bryte avstandsmålet ned på komiteer og type innstilling. Uttaket er tilrettelagt for de 8 siste stortingssesjonene (de to siste stortingsperiodene).

Kommentar til avstandsmålet utledet ovenfor: Rommetvedts partiavstandsindeks

Når samfunnsvitere skal måle samfunnsmessige fenomen, f.eks politisk avstand, er det viktig at målemetoden ligger så nær som mulig opp til det en ønsker å måle. I beregningen over har vi definert politisk partiavstand som summen av merknader der bare ett av partiene deltar i prosent av totalt antall merknader. Dersom en går inn på begrepet politisk partiavstand vil en ikke nødvendigvis, slik det er gjort ovenfor, inkludere negativ enighet (begge partier deltar ikke i merknaden) i prosentueringsgrunnlaget: At to partier er enige om ikke å støtte et utsagn i en merknad betyr ikke nødvendigvis at de er enige om saksforholdet som blir behandlet i merknaden.

Et mål på politisk partiavstand som ser bort fra negativ enighet er utviklet av forskningsleder Hilmar Rommetvedt, Rogalandsforskning. Rommetvedt var initiativtaker og den som bygget opp Fraksjonsmerknadsarkivet. NSD overtok arkivet i 1985. Målet Rommetvedt bruker fås ved å regne ut andelen av parti As merknader hvor parti B ikke deltar, og andelen av parti Bs merknader hvor parti A ikke deltar. Man trekker så gjennomsnittet av de to prosentandelene og står igjen med et tall som angir prosent uenighet mellom partiene. Denne utregningen baserer seg på positiv enighet, dvs. at de merknader som ingen av de to partiene har valgt å støtte, negativ enighet, ikke tas med i prosentueringsgrunnlaget.

I Sp/SV eksempelet over blir Rommetveds partiavstandsindeksen (RI) beregnet slik:

• RI_Sp=(1163*100)/(1163+2346)=33,1%
• RI_SV=(1213*100)/(1213+2346)=34,1%

Og snittet av disse:

• RI_SpSV=(33,1+34,1)/2=33,6%

Kilder

Innstillingene fra stortingskomiteene blir trykket som en del av stortingsforhandlingene. For hvert Storting (sesjon) blir innstillingene samlet i Stortingsforhandlingene, bind 6.

Samtlige papirutgaver av innstillinger fra og med 1945 og frem til 1995/1996 er gjennomgått og merknader er registrert. Fra og med sesjonen 1996/97 er merknadene hentet fra Stortingets internettsider. De elektroniske nedlastningene etter 1996 har gjort det mulig å utvide arkivet med ytterligere opplysninger, bl.a. merknadene i fulltekst.

Om datasettene

Fraksjon_Parti og Fraksjon_Person inneholder kvantitative data om merknadsdeltakelse på henholdsvis parti- og representantnivå. Fraksjon_Merknadstekst inneholder tekst fordelt på avsnitt. Hvert avsnitt som inneholder merknadstekst er kodet slik at det lett kan kobles til merknadsinformasjonen i de to kvantitative tabellene.