Etter hvert Stortingsvalg fordeles representantene på de enkelte fagkomiteer. Komiteenes oppgave er å forberede saker (gi innstillinger) før Storting og Odelsting fatter vedtak. Innstillingen inneholder et anbefalt forslag, men ved uenighet eller når partier/enkeltpersoner ønsker å fremme egne synspunkter, vil dette bli ført som merknad i innstillingen. Merknadene danner grunnlaget for koding og oppbygging av Fraksjonsmerknadsarkivet.
Grunnenheten i arkivet er 'merknad'. Alle merknader i innstillinger fra Stortingets faste komiteer avgitt til Storting eller Odelsting i perioden 1945 og fremover er med i arkivet. For hver merknad er de enkelte partier kodet med henhold til om de deltar i merknaden eller ikke. I tillegg er merknadene identifisert med sesjon, innstillingsnummer, innstillingstype, komité og side i innstillingen. Fra og med 1996 er arkivet utvidet med ytterligere informasjon om merknadene. Utvidelsen gir i hovedsak to fordeler. For det første er merknadsteksten fra innstillingen tilrettelagt sammen med den kodete merknaden. For det andre har vi nå opplysninger om merknadsdeltakelse på representantnivå.
Stortingskomiteene forbereder saker som skal besluttes av Storting eller Odelsting. De ulike komiteers arbeidsområde er sterkt knyttet til de enkelte departementers arbeidsområde. Komitébehandlingen har oftest sitt utgangspunkt i en proposisjon eller melding fra regjeringen. Etter hvert valg blir representantene fordelt på komiteer i henhold til forholdsmessig størrelse på partiet. En representant kan bare sitte i én komité. Komiteen velger selv leder, nestleder og sekretær. En viktig del av saksbehandling foregår i Stortingets faste komiteer. Her blir saker drøftet og opplysninger innhentet fra embetsverket, organisasjoner og næringsliv. Komitémedlemmene drøfter sakene med sine stortingsgrupper slik at det vanligvis er partienes syn som blir tatt med i den videre komitébehandling. Komitémøtene er ikke åpne for offentligheten. Det blir heller ikke skrevet referater fra selve behandlingen, men arbeidet med en sak avsluttes med en innstilling rettet til Storting eller Odelsting.
Innstillingen inneholder en kort redegjørelse av hva saken gjelder samt komiteens og/eller de ulike komitéfraksjoners bemerkninger til ulike sider av saken. Innstillingen avslutter med et forslag til vedtak i saken. En innstilling inneholder dokumentreferanser, sammendrag, forslag til vedtak og merknader.
Noen innstillinger går enstemmig gjennom saksbehandlingen i komiteen, men i de fleste tilfellene er det uenighet eller dissens mellom (noen av) partiene. Når uenighet oppstår deler komiteen seg i to eller flere fraksjoner. Uenigheten blir markert skriftlig i innstillingen som en såkalt fraksjonsmerknad.
Data ble opprinnelig samlet inn og bearbeidet av forsker Hilmar Rommetvedt ved Rogalandsforskning. Datamaterialet ble tilrettelagt med støtte fra et europeisk prosjekt om utviklingstendenser i politiske parti i regi av European Consortium for Political Research (ECPR). Det opprinnelige materialet dekket perioden 1945-77. NSD fikk overført materialet høsten 1985.
Vi støter her på et velkjent problem i empirisk samfunnsforskning: Problemet med å kvantifisere kvalitativ informasjon, i dette tilfellet i form av tekst. Data av denne typen har i utgangspunktet helt andre funksjoner enn å være gjenstand for empirisk forskning. Dette medfører også at måten dissensen kommer til utrykk på i noen grad er overlatt til individuelt skjønn i stortingskomiteene. Dette stiller store krav til nøyaktighet hos koderen. NSD legger derfor stor vekt på nøyaktighet i kodingen for å sjekke for feilkodinger og sjekke for konsistens med tidligere praksis ved tvilstilfeller.
I og med at hver enkelt merknad er kodet med partienes deltagelse er det mulig å studere koalisjonsmønstre i Stortingets komiteer. Analysene kan fordeles på tid, komité og innstillingstype. Enkelte endringer i Stortingets faste komiteer kan føre til problemer med sammenligninger over tid. En stor del av disse problemene kan reduseres ved sammenslåing av enkelte verdier. Med de nye dataene fra og med sesjonen 1996/1997 er det lettere å integrere kvalitative og kvantitative aspekt i analysene av samarbeidsmønstre. En kan f.eks. studere samarbeidsmønstre for et utvalg av merknadene, der utvalget skjer med utgangspunkt i merknadsteksten, eller en kan se på merknadsteksten for de koalisjoner datamaterialet genererer. Det vil også i større grad være mulig og skille mellom viktige og mindre viktige merknader.
Eksempel 1:
I Eksempel 1 ser vi at alle partiene unntatt FrP er enige i utsagnet. I dataene blir dette registrert som enighet mellom partiene H, AP, KrF, SV, mens Frp blir registrert med uenighet.
Eksempel 2:
I Eksempel 2 ser vi at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enige i utsagnet mens de resterende partiene i Energi- og miljøkomiteen (KrF, FrP, A og H) ikke er enige. Merk at KrF, FrP, A og H er enige om å være uenige i SV og Sp sin fellesmerknad.
I prosedyrene for å beregne partiavstander ser vi på to partier (Parti A og B) ad gangen: Gitt en merknad så gir dette fire muligheter:
Punktene 1 og 2 er enighet mellom parti A og B. Uttrykket positiv enighet blir brukt om punkt 1 fordi begge partiene positivt har sluttet seg til utsagnet i en merknad. Når verken parti A eller B deltar bruker vi negativ enighet; Parti A og B kan ha ulikt syn på saken og ha ulike motiv for å være uenig i en merknad. Punktene 3 og 4 omhandler uenighet og er utgangspunkt for beregning av politisk partiavstand eller uenighet mellom par av partier.
La oss se på et eksempel om hvordan vi kan måle avstanden mellom Sp og SV i sesjonen (2004/05).
Til sammen utgjør dette 7628 merknader der de to partiene var til stede i komitébehandlingen. Dersom vi prosentuerer merknader der SP og SV ikke er enige (punktene 3 og 4) av totalt antall merknader, kan vi beregne en politisk avstand mellom partiene:
I uttaket som er tilrettelagt på disse sidene, kan en beregne slike avstandsmål for alle kombinasjoner av partier samt bryte avstandsmålet ned på komiteer og type innstilling. Uttaket er tilrettelagt for de 8 siste stortingssesjonene (de to siste stortingsperiodene).
Når samfunnsvitere skal måle samfunnsmessige fenomen, f.eks politisk avstand, er det viktig at målemetoden ligger så nær som mulig opp til det en ønsker å måle. I beregningen over har vi definert politisk partiavstand som summen av merknader der bare ett av partiene deltar i prosent av totalt antall merknader. Dersom en går inn på begrepet politisk partiavstand vil en ikke nødvendigvis, slik det er gjort ovenfor, inkludere negativ enighet (begge partier deltar ikke i merknaden) i prosentueringsgrunnlaget: At to partier er enige om ikke å støtte et utsagn i en merknad betyr ikke nødvendigvis at de er enige om saksforholdet som blir behandlet i merknaden.
Et mål på politisk partiavstand som ser bort fra negativ enighet er utviklet av forskningsleder Hilmar Rommetvedt, Rogalandsforskning. Rommetvedt var initiativtaker og den som bygget opp Fraksjonsmerknadsarkivet. NSD overtok arkivet i 1985. Målet Rommetvedt bruker fås ved å regne ut andelen av parti As merknader hvor parti B ikke deltar, og andelen av parti Bs merknader hvor parti A ikke deltar. Man trekker så gjennomsnittet av de to prosentandelene og står igjen med et tall som angir prosent uenighet mellom partiene. Denne utregningen baserer seg på positiv enighet, dvs. at de merknader som ingen av de to partiene har valgt å støtte, negativ enighet, ikke tas med i prosentueringsgrunnlaget.
I Sp/SV eksempelet over blir Rommetveds partiavstandsindeksen (RI) beregnet slik:
Og snittet av disse:
Innstillingene fra stortingskomiteene blir trykket som en del av stortingsforhandlingene. For hvert Storting (sesjon) blir innstillingene samlet i Stortingsforhandlingene, bind 6.
Samtlige papirutgaver av innstillinger fra og med 1945 og frem til 1995/1996 er gjennomgått og merknader er registrert. Fra og med sesjonen 1996/97 er merknadene hentet fra Stortingets internettsider. De elektroniske nedlastningene etter 1996 har gjort det mulig å utvide arkivet med ytterligere opplysninger, bl.a. merknadene i fulltekst.
Fraksjon_Parti og Fraksjon_Person inneholder kvantitative data om merknadsdeltakelse på henholdsvis parti- og representantnivå. Fraksjon_Merknadstekst inneholder tekst fordelt på avsnitt. Hvert avsnitt som inneholder merknadstekst er kodet slik at det lett kan kobles til merknadsinformasjonen i de to kvantitative tabellene.