Etter hvert Stortingsvalg fordeles representantene på de enkelte fagkomiteer. Komiteenes oppgave er å forberede saker (gi innstillinger) før Storting og Odelsting fatter vedtak. Innstillingen inneholder et anbefalt forslag, men ved uenighet eller når partier/enkeltpersoner ønsker å fremme egne synspunkter, vil dette bli ført som merknad i innstillingen. Disse merknadene er grunnlaget for Fraksjonsmerknadsarkivet.
Grunnenheten i arkivet er merknad. Alle merknader i innstillinger fra Stortingets faste komiteer, avgitt til Storting eller Odelsting i perioden 1945–2005, er inkludert. For hver merknad er partier kodet for om de deltar eller ikke. Merknadene er identifisert med sesjon, innstillingsnummer, innstillingstype, komité og side i dokumentet.
Fra og med 1996 er arkivet utvidet med:
Stortingets komiteer forbereder saker som skal behandles og avgjøres av Stortinget eller Odelstinget. Hver komite har et arbeidsområde som tilsvarer ett eller flere departementer, og arbeidet starter som regel med en proposisjon eller melding fra regjeringen.
Etter hvert stortingsvalg fordeles representantene på komiteene i forhold til partienes størrelse. Hver representant sitter i én komite, som selv velger leder, nestleder og sekretær.
En stor del av saksbehandlingen skjer i de faste komiteene. Her diskuteres sakene, og informasjon innhentes fra blant annet embetsverket, organisasjoner og næringsliv. Komitémedlemmene tar også opp sakene i sine stortingsgrupper, slik at partienes standpunkt ofte ligger til grunn for videre behandling.
Komitémøtene er lukket for offentligheten, og det skrives ikke referater. Når arbeidet med en sak er ferdig, avgir komiteen en innstilling til Stortinget eller Odelstinget.
Innstillingen inneholder:
Noen saker får en enstemmig innstilling, men ofte oppstår uenighet. Da deles komiteen i to eller flere fraksjoner. Uenigheten kommer tydelig fram i innstillingen som en fraksjonsmerknad – et skriftlig uttrykk for fraksjonens synspunkt.
Dataene ble først samlet inn av Hilmar Rommetvedt ved Rogalandsforskning i forbindelse med et europeisk prosjekt. NSD overtok materialet i 1985. Opprinnelig dekket arkivet perioden 1945–1977.
Vi støter her på et velkjent problem i empirisk samfunnsforskning: Problemet med å kvantifisere kvalitativ informasjon, i dette tilfellet i form av tekst. Data av denne typen har i utgangspunktet helt andre funksjoner enn å være gjenstand for empirisk forskning. Dette medfører også at måten dissensen kommer til utrykk på i noen grad er overlatt til individuelt skjønn i stortingskomiteene. Dette stiller store krav til nøyaktighet hos koderen. Sikt legger derfor stor vekt på nøyaktighet i kodingen for å sjekke for feilkodinger og sjekke for konsistens med tidligere praksis ved tvilstilfeller.
Siden hver merknad er kodet med hvilke partier som støtter den, kan arkivet brukes til å studere samarbeid og avstand mellom partier i komiteene. Ved å analysere hvilke partier som er enige eller uenige i ulike merknader, kan man måle politisk avstand over tid og på tvers av saker og komiteer.
Eksempel 1
I dette eksempelet støtter alle partier unntatt Fremskrittspartiet (Frp) utsagnet. Det registreres som enighet mellom H, Ap, KrF og SV – og uenighet med Frp.
Eksempel 2
Her er det SV og Sp som står bak merknaden. De andre partiene i komiteen – KrF, FrP, Ap og H – støtter den ikke. Dette blir registrert som uenighet mellom SV/Sp og de øvrige partiene.
For å beregne politisk avstand mellom to partier (A og B) ser vi på fire mulige scenarier for hver merknad:
Punktene 1 og 2 representerer enighet, mens punktene 3 og 4 utgjør uenighet og danner grunnlaget for måling av politisk avstand.
Eksempel: Sp og SV i sesjonen 2004/2005
| Deltakelsesmønster | Antall merknader |
|---|---|
| Begge deltar | 2346 |
| Ingen deltar | 2906 |
| Kun Sp deltar | 1163 |
| Kun SV deltar | 1213 |
| Totalt | 7628 |
Politisk avstand beregnes som andelen uenighet (3 + 4) av totalt:
((1163 + 1213) × 100) / 7628 = 31,2 %
Dette betyr at Sp og SV var uenige i 31,2 % av merknadene de kunne delta i denne sesjonen.
Datauttrekk fra arkivet gir mulighet til å beregne slike avstandsmål mellom alle partipar, samt bryte resultatene ned på komite og innstillingstype for de åtte siste stortingssesjonene.
Den opprinnelige beregningen inkluderer også tilfeller med negativ enighet (punkt 2), men dette kan gi et skjevt bilde: At to partier ikke støtter en merknad, betyr ikke nødvendigvis at de er enige i saken.
Derfor foreslår forskningsleder Hilmar Rommetvedt en alternativ metode:
Bare tilfeller med positiv enighet og uenighet tas med.
Formelen beregner hvor ofte:
Deretter tas gjennomsnittet av disse to prosentene.
Eksempel: Rommetvedts indeks for Sp og SV (2004/2005)
Denne metoden gir et justert og mer presist mål på uenighet, basert kun på aktive meningsytringer (positive deltakelser).
Innstillingene fra stortingskomiteene blir trykket som en del av stortingsforhandlingene. For hvert Storting (sesjon) blir innstillingene samlet i Stortingsforhandlingene, bind 6.
Samtlige papirutgaver av innstillinger fra og med 1945 og frem til 1995/1996 er gjennomgått og merknader er registrert. Fra og med sesjonen 1996/97 er merknadene hentet fra Stortingets internettsider. De elektroniske nedlastningene etter 1996 har gjort det mulig å utvide arkivet med ytterligere opplysninger, bl.a. merknadene i fulltekst.