Alle statsråder, representanter, faste vararepresentanter og vararepresentanter med mer enn 100 dagers ansiennitet innen én periode er biografert. Så langt det har vært mulig, er alle relevante biografiopplysninger samlet inn for perioden før og etter stortings- og/eller regjeringsaktivitet. Biografiene inneholder i hovedsak informasjon om representantenes bakgrunn, politiske virke og medlemskap/verv i offentlige og private organ.
Arkivet er bygget opp med en tabell for hvert biografiemne. Den mest sentrale tabellen er Bakgrunnsinformasjon. I denne tabellen er det tilrettelagt en post med informasjon for hver representant: Navn, fødselsår, fødested, m.m. For de resterende tabellene er det varierende antall poster for hver person; for eksempel vil en person som har ti offentlige verv ha ti poster i tabellen for offentlige verv. Biografiene inneholder følgende emner:
Politikerarkivet til Sikt er en samkjøring av de tre tidsbegrensede politikerarkivene som ble utviklet hos NSD: 1814-1905, 1905-1940 (med data til 1989) og 1945-d.d. Nedenfor følger bakgrunnen til hvert enkelt av de tre arkivene.
Innenfor rammen av det norske valgforskningsprogrammet ble det i 1965 gjort tiltak for å bygge opp et arkiv av biografiske opplysninger om stortingsmenn og statsråder. Det innledende arbeid ble gjort ved Chr. Michelsens Institutt. Arkivet ble senere flyttet til Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, og betydelig utvidet. I 1968/69 ble det også bygd opp et arkiv over statssekretærer over same lest. NSD påtok seg i sitt arbeidsprogram for 1974-1977 å sørge for sikker lagring og oppdatering av dette materialet.
Arbeidet med Politikerarkivet 1905–1940 startet høsten 1998 i forbindelse med utbedringen og oppdateringen av Politikerarkivet 1945-d.d. Hovedmålet med dette arkivet var å supplere etterkrigsarkivet slik at en i 2005 vil ha to databaser som biograferer alle stortingsrepresentanter i de første 100 årene etter unionsoppløsningen.
Materialet er tatt fra biografiverkene til Haffner (1915-1945) og Lindstøl (1814-1914). Et viktig supplement har vært publikasjonene Statistisk Sentralbyrå har utgitt etter stortingsvalgene. Biografiverkene til Haffner og Lindstøl er skannet av Stortinget ved Stortingsarkivet. Tilretteleggingen er deretter utført av NSD. Prosa-teksten fra biografiene er gjort maskinlesbar ved hjelp av programvare utviklet for tekstgjenkjenning. Videre er teksten delt inn etter emne og overført til datafelt. Arbeidet foregikk i etterkant av brekkingen av materialet for perioden etter 1945, og ut fra den erfaring man hadde med etterkrigsperioden, har en i størst mulig grad prøvd å legge opp til samme emne- og feltinndeling for begge periodene.
I 1985 utgav Stortinget i samarbeid med Kunnskapsforlaget biografiverket "Storting og Regjering 1945-1985". Redaktør for verket og administrativ leder av datainnsamlingsprosjektet var dr.philos. Trond Nordby. Professor Trond Nordby henvendte seg høsten 1997 til Stortinget med forslag om at en burde gjøre forberedelser til utgivelse av en oppfølger til dette tobindsverket. Nordby mente at en burde sikte mot å få gitt ut et nytt biografiverk til 100-års-jubileet for unionsoppløsningen, i 2005.
Nordbys initiativ ble utredet av en arbeidsgruppe bestående av Marianne Fosland, Wenche Feedt Hagerup og Bjørn Rønning fra Stortinget, John-Erik Ågotnes og Atle Alvheim fra NSD og Trond Nordby selv. Arbeidsgruppen innstilte på at det skulle gjennomføres et prosjekt der målet var å samordne og oppdatere Stortingets og NSDs datasamlinger for å få et bedre grunnlag for stortingssekretariatets arbeid, for forskning og undervisning og som grunnlag for publisering av biografiske oversikter. Arbeidsgruppens forslag til prosjekt ble bifalt av Stortingets administrasjon i juni 1998.
Også NSDs Politikerarkiv for perioden etter 1945 var mangelfullt oppdatert. NSDs database ble utviklet med tanke på statistiske analyser, og egnet seg derfor dårlig til uttak av informasjon om enkeltrepresentanter. Cand.polit. Sølvi Engebretsen ble engasjert i stillingen som prosjektmedarbeider fra og med februar 1999. I samarbeid med NSD ble det gamle materialet systematisert, standardisert og kvalitetssjekket. Et spørreskjema ble utviklet, både for å hente inn opplysninger for representanter som hadde avsluttet stortingskarrieren og for å hente inn informasjon om nye stortingsrepresentanter.
Arbeidet til Sølvi Engebretsen er grunnlaget for det nye arkivet med biografier av storingsrepresentanter etter 1945 som samtidig erstattet det gamle arkivet ved NSD (Stortingsbiografidatabasen). Arkivet blir oppdatert ved hvert valg samt at representanter som har gått ut av Stortinget blir oppdatert hvert andre år. Stortinget har på sine internettsider lagt ut biografiene fra dette arkivet.
I 2001 ble det foretatt innsamling av biografiinformasjon ved hjelp av spørreskjema. Den forrige store innsamling av biografiinformasjon skjedde i 1985. 2001-skjemaet ble sendt til alle som hadde vært på Stortinget eller regjering etter 1985 og til representanter som hadde vært på Stortinget eller i regjering før 1985 og som var i live i 1985.
I spørreundersøkelsen, som ble avsluttet i mai 2001, kom det inn 852 svar, hvilket utgjør 88%. Jevnt over var skjemaene godt besvart, med nøyaktige og detaljerte opplysninger. Dårligst besvart var spørsmålene med avkryssingsbokser om stilling før og etter stortings- og regjeringsaktivitet, og spørsmålet om høyeste fullførte utdanning. Svarene fra etterlatte inneholdt langt færre opplysninger enn svarene fra levende, tidligere representanter.
En utfyllende beskrivelse av 1814-1905-databasens analyse- og koblingsmuligheter finnes i et notat av Marianne Egernæs: "Stortingsmannsarkivet og Stortingsbiografiene" (i serien interne notater ved NSD).
Politikerarkivet 1945-d.d. inneholdt langt flere opplysninger enn de to eldre politikerarkivene, noe som åpner for langt mer omfattende og detaljerte analyser av rekrutteringen til Storting og regjering i etterkrigstiden. Dette gjelder spesielt analyser av representantenes politiske aktivitet utenfor Storting og regjering (medlemskap/verv i offentlige og private organ). Det er mulig å gjennomføre analyser både på personnivå og for ulike grupper av representanter og statsråder som f.eks. etter parti, region, kjønn, alder etc. Analyser kan også foretas for hele perioden under ett eller for de enkelte stortingsperiodene eller regjeringer hver for seg. En annen mulighet er å studere endringer over tid i rekrutterings- og aktivitetsmønstre.
På individnivå er det også mulig å kartlegge representantenes og statsrådenes karriere før og etter at de har vært medlem av Storting og regjering. De omfattende opplysningene om politisk bakgrunn fra parti på lokalt og nasjonalt nivå og fra interesseorganisasjoner og offentlige styrer, råd og utvalg muliggjør også i langt større grad enn tidligere analyser av det totale karrieremønsteret for representantene hvor en ser på den relative betydning av f.eks. yrke, utdanning, politisk aktivitet og erfaring etc. for rekrutteringen til Stortinget eller over tid.
Den politiske elites sammensetning og rekruttering har blitt sett som interessant å studere av flere grunner. En del av motivasjonen bygger på oppfatningen om at den politiske elite bør gjenspeile befolkningens demografiske, sosiale og geografiske sammensetning, fordi slike faktorer er forventet å påvirke den politikk som blir ført (bakgrunn som uavhengig variabel). Omvendt har endringer i den politiske elites sammensetning blitt tolket som resultat av hvilke grupper som deltar i de politiske beslutninger gjennom valg, medlemskap og aktivitet i de politiske masseorganisasjoner (bakgrunn som avhengig variabel). Det siste er også et eksempel på nytten av å kunne studere variasjon over tid. Alternativt til å studere rekrutteringen til Stortinget, regjering og statssekretærembetet under ett, kan man selvfølgelig også studere variasjon i rekrutteringen til mindre institusjonelle enheter, som partigrupper, komiteer mv.
Materialet har gitt grunnlag for en rekke studier av karriere, både internt gjennom ulike politiske eliteroller, og delvis eksternt mellom eliten og samfunnet for øvrig. Mye av debatten i tilknytning til slike studier har dreiet seg om relevansen av politikernes bakgrunn vs. politisk ansiennitet for å predikere karrieremuligheter. Spørsmål som: hvilken betydning har ansiennitet for stortingsrepresentantenes interne karriere? Hvilken betydning har stortingsrepresentantenes eventuelle deltakelse på de andre elitearenaene for å oppnå toppverv i stortinget? Omvendt: Har erfaring og ansiennitet fra storting og statssekretærembeter betydning for besetting av ministerposter?
Dersom vi ønsker å studere mer i detalj endringer som har funnet sted i rekrutteringsmønsteret over tid, kan vi ta eksempel fra debatten omkring tendensen til profesjonalisering av politikerrollen. Profesjonaliseringen har blitt hevdet å være resultat av to parallelle prosesser: en politisk profesjonaliseringsprosess (politikeren lever ikke lenger kun for politikk, men også av politikk), og en intellektuell profesjonaliseringsprosess (økt behov for personer med størst mulig grad av kunnskapsmessig bakgrunn). Slike tendenser er interessante både langs en historisk dimensjon, og langs en tradisjonell høyre-venstre dimensjon (borgerlig vs. sosialistisk). Spørsmål som er stilt: Hvordan er sammenhengene mellom rekruttering av personer med en bestemt politisk erfaringsbakgrunn og rekrutteringen av personer med bestemt utdanningsmessig bakgrunn? Hvordan varierer dette mellom politiske institusjoner (mellom departementer, mellom regjeringer, og mellom regjering og storting), mellom partier, og over tid?
Vi har her kun gitt eksempler på noen få generelle analysemuligheter. En nærmere beskrivelse av ulike analysemuligheter finnes bl.a. i NSDs lærepakke om 'Analyser av politiske eliter' (Eliassen og Ryssevik, 1986) og i kapitlet om rekruttering i bind II av Storting og Regjering 1945 - 1985 (Eliassen, 1985).
Den første store innsamlingen av dettet arkivet ble foretatt av professor Trond Nordby i 1985 og resulterte i et biografiverk samme år på Kunnskapsforlaget. Biografiverket dannet grunnlaget for det gamle NSD-biografiarkivet for perioden etter 1945. I og med at Nordby skulle dekke 40 år ble det ved innsamlingen i 1985 benyttet tidligere skrevne biografier, først og fremst Olaf Chr. Torps faste oversikter over de nyvalgte Storting.
I 2001 ble arkivet først og fremst oppdatert ved hjelp av spørreskjema, men bl.a. medlemskap i utvalg styrer og råd ble hentet fra NSDs Utvalgsarkiv. All registrering av informasjon om representanten fra eksterne kilder ble foretatt før utsendelse av spørreskjema slik at representantene hadde mulighet til å sjekke om opplysningene var korrekte.