Voteringsarkivet 1814–1940
Det eldre voteringsarkivet inneholder informasjon som ble stemt over i Stortinget i perioden 1814-1940. Materialet samlet inn ved Historisk institutt ved Universitet i Oslo, ledet av Ottar Dahl, og senere overført til NSD «Siden sammenslåingen i 2022 har databasen blitt forvaltet av Sikt»
Sammenlignet med Voteringsarkivet fra 1979 og fremover, inneholder dette arkivet mindre detaljerte opplysninger om de enkelte voteringene, men gir likevel verdifull innsikt i politiske prosesser i denne perioden.
Om Voteringsarkivet 1814–1940
Dette arkivet inneholder rundt 7 500 delte voteringer fra Stortingets plenum, Odelsting og Lagting i perioden 1814–1940. Alle voteringene er gjennomført med navneopprop, noe som gjør det mulig å se hvordan hver enkelt representant stemte.
Arkivet gir unike innsikter i norsk politisk historie, partienes posisjoner og Stortingets beslutningsprosesser i viktige og kontroversielle saker.
Innhold
Arkivet omfatter alle delte voteringer med navneopprop i perioden 1814–1940. Dette er saker der representantene var uenige, og hvor stemmegivningen ble registrert med navn.
Historiske beregninger viser at antallet enstemmige voteringer ofte var langt høyere enn antallet delte. For eksempel hadde Stortinget i 1893 427 enstemmige realvoteringer mot 231 delte; i 1896 var tallene 451 mot 187.
I perioden 1892–1897 utgjorde voteringer med navneopprop om lag 40 % av alle delte voteringer. Basert på dette dekker arkivet omtrent 20 % av alle voteringer fra denne perioden.
Bruken av navneopprop var ikke tilfeldig. Ifølge Ottar Dahl (1972) ble ordningen brukt i saker vurdert som særlig viktige eller kontroversielle, basert på politisk skjønn hos stortingspresidenten eller enkeltrepresentanter. Delte voteringer uten navneopprop hadde ofte større flertall, mens navneopprop ble brukt i saker med skarpe politiske skillelinjer.
Etter midten av 1920-tallet ble navneopprop gradvis mindre brukt, trolig som følge av endrede arbeidsformer i Stortinget.
Bakgrunn
Voteringsdataene ble samlet inn ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo i perioden 1968–1972, under ledelse av historiker Ottar Dahl. Materialet ble registrert elektronisk på hullkort og besto av to separate datasett:
- Representantregister: navn på alle som stemte
- Stemmegivning: hvordan hver representant stemte i hver sak
Saksopplysningene eksisterte opprinnelig kun som skriftlig dokumentasjon. Da materialet ble overført til NSD (nå en del av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør), ble innholdet digitalisert og gjort maskinlesbart.
For perioden 1857–1940 har NSD lagt til:
- Emnekoder fra Stortingets tesaurus (brukes også for nyere voteringsdata)
- Identitetsnumre fra Politikerarkivet, som gjør det mulig å analysere stemmegivning ut fra yrke, utdanning, parti og geografisk tilhørighet
Datakvalitet
Kvaliteten varierer mellom perioder. Det finnes ingen full dokumentasjon fra det opprinnelige registreringsarbeidet, og det er ikke gjennomført en systematisk kontroll mot originalkilder som Stortingstidende. Likevel gir materialet verdifull innsikt.
Mye tyder på at flere personer har jobbet med materialet i ulike perioder, noe som kan forklare variasjonene.
Dataene ble opprinnelig levert som to separate filer, én med representantnavn og én med stemmegivning, som senere er koblet sammen. Et eget sesjonsvis datasett gir oversikt over datakvaliteten.
En nærmere analyse finnes i John-Erik Ågotnes: Voteringer med navneopprop (NSD-notat nr. 1, Bergen 1989).
Bruk
Voteringsdataene kan brukes til både historisk forskning og politisk analyse. Noen eksempler på bruksområder:
- Enighets- og uenighetsindekser: viser hvor ofte partier stemte likt eller ulikt
- Politiske avstandsmålinger: beregner forskjeller mellom partier eller grupper
- Tverrsnittsanalyser: viser stemmegivning etter periode, komité, sakstype eller representantenes bakgrunn
Eksempel
Dersom alle i parti A stemmer for og alle i parti B stemmer mot i en sak, er partiene 100 % uenige i den voteringen. Ved å aggregere slike resultater kan man identifisere politiske blokker, samarbeidsmønstre og endringer over tid.
Kilder
- Primærkilde: Stortingstidende
- Andre kilder: Hullkortdata og trykt oversikt utarbeidet av Ottar Dahl ved Universitetet i Oslo
Om datasettene
- EldreVoteringerSak: informasjon om sakene det ble votert over
- EldreVoteringerPerson: hva hver representant stemte
- EldreVoteringerDokumentasjon: datakvalitet per sesjon
Variabelbeskrivelse
Tabellen inneholder en post per sesjon og dokumenterer datakvaliteten til det eldre voteringsmaterialet.
I noen av sesjonen fra og med 1857 stå det oppført diverse voteringer som er slettet. Det kan se ut som om dette ikke har skjedd. Det er også usikkert om disse voteringene skal slettes. Dette må eventuelt sjekkes opp mot stortingstidende.
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
Dokumentasjon av datakvalitet
I denne tabellen er selve voteringen enheten. Her finnes bl a et kort tekstfelt som beskriver hva det voteres over. En tesaurus er benyttet for perioden etter 1857.
Kilden er trykte kataloger utarbeidet av Ottar Dahl, Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. Det kan synes som om datkvaliteten på dette datasettet er bedre enn datasettet som viser hva den enkelte representant har votert.
Samme løpenummer er brukt i Person-datasettet.
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
Voteringsnummer innenfor Sesjon og Sal.
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
Voteringer der flertall/mindretall ikke stemmer med aggregat på Person-datasett er her merket med tallet 1.
Merk at det er tesaurusen som Stortinget bruker på dagens saker som er brukt.
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
Budsjettsaker (finansieringssaker) er merket med tallet 1.
Person er enhet på dette datasettet og inneholder informasjon om hva den enkelte person har votert.
Datkvaliteten er svært varierende. De fleste sesjonene ser å være komplett både m h t hvem og hva som er votert. Noen sesjoner mangler hvem som har votert og noen hva som er votert. Noen sesjoner mangler begge, både hvem og hva som er votert (f.eks. 1937–40).
Se også avsnittet om datakvalitet under den generelle dokumentasjonen.
Samme løpenummer er brukt i Sak-datasettet.
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
Løpenummer innenfor votering.
Samme identitetsnummer er brukt i Politikerarkivet.
INGEN BESKRIVELSE