Voteringsarkivet
Voteringsarkivet inneholder de historiske voteringene med navneopprop fra 1814–1940 og data fra Stortingets elektroniske voteringsanlegg fra og med sesjonen 1979/80. Det gir en tidsserie med alle ikke-enstemmige voteringer.
Dataene inkluderer stemmegivning per representant, partitilhørighet og saksinformasjon.
Om Voteringsarkivet
Voteringsarkivet dekker to perioder: de historiske voteringene med navneopprop fra 1814–1940, og voteringene fra det elektroniske voteringsanlegget fra og med sesjonen 1979/80 til siste fullførte stortingssesjon. Den historiske perioden 1814–1940 er nærmere beskrevet lenger ned på siden.
Arkivet fra 1979 og fremover inkluderer alle voteringer som ble gjort med det elektroniske anlegget – men ikke enstemmige vedtak eller saker som ble avgjort uten votering. Dette gjelder ofte forslag fra små partier som ble avvist uten formell stemmegivning. Det gjør at slike partier kan framstå som mer enige med flertallet enn de faktisk var.
Antall voteringer økte kraftig på 1990-tallet, både på grunn av endringer i prosedyrer og større saksmengde. En reform i 1997 førte til færre voteringer per sesjon.
Det som knytter tabellene sammen, er variabelen id_vot, som identifiserer hver enkelt votering. id_vot bygger på Stortingets egen nummerering, men er tilpasset fordi nummereringen har variert gjennom årene. I tillegg er id_vot laget for å være sorteringsvennlig, slik at rekkefølgen gir korrekt kronologi. Merk at datodelen i id_vot ikke nødvendigvis er korrekt – bruk id_vot som identifikator, og les datoen i datokolonnen:
-
Sesjon 0–89 (1814–1940):
Åttesifret tall bestående av årstall, sal og fortløpende voteringsnummer innenfor årstall og sal.
Eksempel: 19383006 er id_vot for 6. votering i Lagtinget (sal 3) 1938. -
Sesjon 124–154 (Høst 1979 – Vår 2010):
Voteringene ble nummerert fra 1 for hver sak, og sakene startet på 1 for hvert sakskart (vanligvis ett per dag). id_vot er satt sammen av: dato – kart – sak – voteringsnummer.
Eksempel: 2007-05-10-077-01-003. -
Sesjon 155 (Høst 2010 – Vår 2011):
Hver sak fikk et unikt løpenummer. id_vot ble da forenklet til: dato – sak – voteringsnummer.
Eksempel: 2011-05-10-50324-001. -
Sesjon fra 156 (Høst 2011) og fremover:
Hver votering fikk sitt unike løpenummer fra Stortinget. id_vot ble forenklet til: dato – voteringsnummer.
Eksempel: 2016-05-10-07213.
Bakgrunn
Data fra 1979–1989 ble registrert manuelt av NSD med utgangspunkt i papirutskrifter og stortingsdokumenter.
Fra og med 1989/90 mottar NSD data direkte fra Stortinget og supplerer med saksinformasjon og emnekoder.
Med unntak av 1981–1989, inkluderer dataene også hvem som stemte hva.
Datakvalitet
Kvaliteten er generelt god. Noen voteringer, særlig forslag fra små partier, mangler fordi de ikke ble tatt opp via systemet.
Dette kan påvirke analyser av partienes avstand og enighet.
Bruk
Voteringsdata brukes til å måle politisk avstand mellom partier.
Dette gjøres ved å sammenligne hvor ofte to partier stemmer likt eller ulikt, og regne ut en enighetsindeks (0–100 %).
Resultatene kan analyseres per sesjon, emne, komité eller sakstype.
Eksempler
| Votering | Parti A (%) | Parti B (%) | Uenighetsindeks | Enighetsindeks |
|---|---|---|---|---|
| Nr. 1 | 100 | 100 | 0 | 100 |
| Nr. 2 | 0 | 100 | 100 | 100 |
| Nr. 3 | 100 | 0 | 100 | 0 |
| Nr. 4 | 60 | 40 | 20 | 80 |
Representantnivå
Tabellene på representantnivå viser hva hver enkelt representant stemte i hver votering. Det kan kobles mot biografidata og saksinformasjon.
Partinivå
Tabellene på partinivå viser oppsummerte resultater på partinivå, som antall og prosent stemmer for/imot.
Kilder
- Stortingets elektroniske voteringsanlegg
- Stortingstidende
- Stortingsforhandlingene del 9 (registerbindet)
Voteringsarkivet 1814–1940
Den historiske delen av arkivet inneholder rundt 7 500 delte voteringer fra Stortingets plenum, Odelsting og Lagting i perioden 1814–1940. Alle voteringene er gjennomført med navneopprop, noe som gjør det mulig å se hvordan hver enkelt representant stemte. Arkivet gir unike innsikter i norsk politisk historie, partienes posisjoner og Stortingets beslutningsprosesser i viktige og kontroversielle saker.
Kildematerialet for personvoteringene 1814–1940 viser ikke om representanten stemte for eller mot forslaget, men om vedkommende stemte med flertallet eller med mindretallet. Voteringene blir gjennomgått fra 1940 og bakover i tid for å finne ut om hver stemme var for eller mot, men dette er et omfattende arbeid som ikke på langt nær er fullført. For årene der stemmen fortsatt bare er kjent som flertall/mindretall (i skrivende stund 1814–1917) ligger person- og partivoteringene i egne tabeller (se vot_person_eldre_flertall_mindretall og vot_parti_eldre_flertall_mindretall i Variabelbeskrivelse).
Innhold
Den historiske delen omfatter alle delte voteringer med navneopprop i perioden 1814–1940 – saker der representantene var uenige, og hvor stemmegivningen ble registrert med navn.
Historiske beregninger viser at antallet enstemmige voteringer ofte var langt høyere enn antallet delte. For eksempel hadde Stortinget i 1893 427 enstemmige realvoteringer mot 231 delte; i 1896 var tallene 451 mot 187. I perioden 1892–1897 utgjorde voteringer med navneopprop om lag 40 % av alle delte voteringer. Basert på dette dekker arkivet omtrent 20 % av alle voteringer fra denne perioden.
Bruken av navneopprop var ikke tilfeldig. Ifølge Ottar Dahl (1972) ble ordningen brukt i saker vurdert som særlig viktige eller kontroversielle, basert på politisk skjønn hos stortingspresidenten eller enkeltrepresentanter. Delte voteringer uten navneopprop hadde ofte større flertall, mens navneopprop ble brukt i saker med skarpe politiske skillelinjer. Etter midten av 1920-tallet ble navneopprop gradvis mindre brukt, trolig som følge av endrede arbeidsformer i Stortinget.
Bakgrunn
Voteringsdataene ble samlet inn ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo i perioden 1968–1972, under ledelse av historiker Ottar Dahl. Materialet ble registrert elektronisk på hullkort og besto av to separate datasett: et representantregister med navn på alle som stemte, og selve stemmegivningen, altså hvordan hver representant stemte i hver sak.
Saksopplysningene eksisterte opprinnelig kun som skriftlig dokumentasjon. Da materialet ble overført til NSD (nå en del av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør), ble innholdet digitalisert og gjort maskinlesbart.
For perioden 1857–1940 har NSD lagt til:
- Emnekoder fra Stortingets tesaurus (brukes også for nyere voteringsdata)
- Identitetsnumre fra Politikerarkivet, som gjør det mulig å analysere stemmegivning ut fra yrke, utdanning, parti og geografisk tilhørighet
Datakvalitet
Kvaliteten varierer mellom perioder. Det finnes ingen full dokumentasjon fra det opprinnelige registreringsarbeidet, og det er ikke gjennomført en systematisk kontroll mot originalkilder som Stortingstidende. Likevel gir materialet verdifull innsikt. Mye tyder på at flere personer har jobbet med materialet i ulike perioder, noe som kan forklare variasjonene. En nærmere analyse finnes i John-Erik Ågotnes: Voteringer med navneopprop (NSD-notat nr. 1, Bergen 1989).
Kilder
- Primærkilde: Stortingstidende
- Andre kilder: Hullkortdata og trykt oversikt utarbeidet av Ottar Dahl ved Universitetet i Oslo
Variabelbeskrivelse
Hovedtabell, som gir en oversikt over voteringene. Til nå har vi registrert voteringer i tiden 1814–1940 og fra 1979 til siste fullførte stortingssesjon.
Identifiserer den enkelte voteringen. Bygger på Stortingets egen nummerering, men tar hensyn til at denne nummereringen har variert opp gjennom årene. I tillegg er id_vot sorteringsvennlig, slik at sorteringsrekkefølgen gir korrekt rekkefølge av voteringene. De mange ulike formatene reflekterer opphavet til data om voteringene.
Merk at datodelen i id_vot ikke nødvendigvis er korrekt. Se på id_vot som en identifikator, og les datoen i datokolonnen.
- Sesjon 0–89 (1814–1940): Åttesifret tall bestående av årstall, sal og fortløpende voteringsnummer innenfor årstall og sal. Eksempel: «19383006» er id_vot for 6. votering i Lagtinget (sal 3) 1938.
- Sesjon 124–154 (1979–2010): Nummereringen av voteringene startet på 1 for hver sak som ble votert over, og nummereringen av saker startet på 1 for hvert sakskart, vanligvis ett kart per dag. De ulike salene (plenum, odelsting og lagting) har separate serier av kartnumre. For disse årene er id_vot satt sammen av dato – kart – sak – voteringsnummer. Eksempel: «2007-05-10-077-01-003».
- Sesjon 155 (2010–2011): Hver sak fikk unikt fortløpende saksnummer fra Stortinget. Dette forenklet id_vot, som nå var satt sammen av dato – sak – voteringsnummer. Eksempel: «2011-05-10-50324-001».
- Sesjon fra 156 (2011–2012) til nå: Hver votering fikk sitt unike fortløpende voteringsnummer fra Stortinget, og id_vot ble forenklet til dato – voteringsnummer. Eksempel: «2016-05-10-07213».
Stortingets fortløpende identifikasjon av voteringen. NULL for eldre voteringer, før sesjon 156 (2011–2012).
Dato for voteringen. Voteringene 1814–1940 mangler dato, og verdien er NULL, men årstallet kan leses fra id_vot. Vær imidlertid oppmerksom på sesjoner som strekker seg over to kalenderår.
Time, minutt og sekund for voteringen. Ligger i en separat variabel siden møtene i Stortinget kan strekke seg til over midnatt. Tidspunktet for voteringen vil da teknisk sett være neste dag, men er fortsatt registrert på den datoen da møtet startet. Hvis for eksempel datoen er 10. mai og tiden 01:23, betyr det i realiteten at voteringen fant sted 11. mai siden datoen endret seg da klokken bikket over midnatt. Med dato og tid i samme variabel ville denne koblingen vært problematisk.
Nummerering av det tidsrommet Stortinget sitter samlet, for tiden fra høst til vår. Se i_stortingssesjoner. Eksempel: Sesjon 166 angir H2021–V2022.
Nummer som viser til sakskartet. Til vanlig er det ett sakskart per dag. Nummereringen starter på 1 ved ny sesjon.
Hvilket behandlingstrinn som denne voteringen gjelder. For lovsaker er det behandling i to møter i plenum, i noen tilfeller tre møter.
Kode som angir om voteringen skjedde i plenum, Odelsting eller Lagting. Se tabellen i_vot_sal for koder.
Voteringsnummer fra 1 og oppover innenfor vedkommende sak.
Hvis voteringen er alternativ, altså to forslag som står mot hverandre, blir det i moderne tid gjennomført to voteringer med For eller Mot hvert av forslagene. votnr_alt vil da ha votnr til den andre voteringen, hvor motforslaget blir stemt over. Tidligere kunne alternativene bli satt opp mot hverandre i én votering, og i så fall er votnr_alt lik votnr. Er -1 hvis voteringen ikke er alternativ, NULL hvis data mangler.
Hvilken type votering (komiteens forslag, privat, alternativ osv.) det dreier seg om; NULL for manglende data. Tabellen i_vot_vottyp inneholder koder, som for tiden er:
- 1 Votering over innstillingens forslag
- 2 Votering over personlig forslag
- 3 Alternativ votering mellom innstillingen og personlig forslag
- 4 Alternativ votering mellom to personlige forslag
Hva voteringen dreier seg om, i klartekst.
Antall stemmer for hvis kjent. NULL hvis ukjent, eller ved enstemmig vedtak. Ved direkte alternativ votering, slik det var vanlig i tidligere tider, er ant_for antall stemmer i det alternativet som fikk flertall.
Antall stemmer mot hvis kjent. NULL hvis ukjent, eller ved enstemmig vedtak.
Antall ikke til stede hvis kjent. NULL hvis ukjent, eller ved enstemmig vedtak.
Er 1 hvis forslaget er vedtatt, 0 ellers.
Hvordan resultatet fremkom fra voteringen, i klartekst definert av Stortinget:
- enstemmig_vedtatt – Enstemmig vedtatt
- ikke_spesifisert – Formodentlig alltid avstemming med det elektroniske anlegget
- manuell – Manuell avstemming
- vedtatt_med_president_dobbeltstemme – Stemmelikhet, vedtatt med presidentens dobbeltstemme
- forkastet_med_president_dobbeltstemme – Stemmelikhet, forkastet med presidentens dobbeltstemme
- vedtatt_mot_N_stemmer – Vedtatt mot det antall stemmer som fremkommer i ant_mot
- forkastet_mot_N_stemmer – Forkastet mot det antall stemmer som fremkommer i ant_for
Er 1 hvis voteringen er relatert til saken som helhet, 0 hvis den er relatert til ett eller flere voteringsforslag. (Stortingets datatjeneste kaller denne variabelen Fri_votering.)
Er 1 hvis avstemmingen har vært gjennomført, 0 ellers, som når utfallet er klart på forhånd.
Hvem som var stortingspresident under sesjonen. Se tabellen i_politikere for navn og andre personlige data. Se tabellen sto_representant for parti.
Stortingstidende hvor denne voteringen ble publisert.
Sidetall i Stortingstidende hvor voteringen er beskrevet.
Eventuell merknad.
Voteringenes tilknytning til saker.
Identifiserer den enkelte voteringen. Obligatorisk. Se beskrivelsen i vot_votering for detaljer om de ulike formatene på id_vot.
Fortløpende saksnummer, indeks i sto_sak. NOT NULL
Her finner vi hva den enkelte representant har stemt i hver votering. I desember 2025 ble personvoteringen oppdatert med data fra data.stortinget.no. Oppdateringen gjaldt voteringer fra høsten 2011 til våren 2025. Disse dataene fikk erstatte de gamle for denne tiden, altså fra og med høsten 2011. Tidligere personvoteringer ble hentet fra den opprinnelige tabellen, nå omdøpt til vot_personvotering_gml.
Identifiserer den enkelte voteringen. Er obligatorisk og unik. Se beskrivelsen i vot_votering for detaljer om de ulike formatene på id_vot.
Skillet i format, som nå går mellom sesjon 154 og 155, kan komme til å forskyve seg bakover i tid ettersom vi nå har unike saksnumre helt tilbake til 1986.
Identifiserer representanten som har stemt. Se tabellen i_politikere for navn og andre personlige data. Se tabellen sto_representant for parti. Ettersom representanten er ukjent i enkelte voteringer, bare identifisert med setenummer, er parti også innført her som variabel.
Hvor i salen representanten var plassert.
Representantens parti ved avstemmingen. For å sikre trygg oppdatering burde partiet egentlig finnes ved oppslag i tabellen sto_representant, men ofte mangler personidentifikasjon i de gamle voteringstabellene, særlig sesjon 155, og da er den nedarvede variabelen parti det nærmeste vi kommer.
Angir stemmen. Tabellen i_vot_votering inneholder koder, som for tiden er:
- 1 For
- 2 Mot
- 3 Fraværende
NOT NULL
Voteringer i Stortinget fordelt på partier. Bygger på tabellen vot_person.
Identifiserer den enkelte voteringen. Er obligatorisk og unik. Se beskrivelsen i vot_votering for detaljer om de ulike formatene på id_vot.
Numerisk partikode definert i hjelpetabellen i_parti.
Angir stemmen. Tabellen i_vot_votering inneholder koder, som for tiden er:
- 1 For
- 2 Mot
- 3 Fraværende
NOT NULL
Antall stemmer med denne verdien av variabelen votering.
Kildematerialet for personvoteringer 1814–1940 viser ikke om representanten stemte for eller mot forslaget, men om vedkommende stemte med flertallet eller med mindretallet. Voteringene blir gjennomgått fra 1940 og bakover i tid for å finne ut om hver stemme var for eller mot, men det er et omfattende arbeid som ikke på langt nær er fullført. Denne tabellen dekker årene da variabelen votering fortsatt betyr 1 = Flertallet og 2 = Mindretallet, i skrivende stund årene 1814–1917.
Identifiserer den enkelte voteringen. Er obligatorisk og unik. Se beskrivelsen i vot_votering for detaljer om de ulike formatene på id_vot.
Identifiserer representanten som har stemt. Se tabellen i_politikere for navn og andre personlige data. Se tabellen sto_representant for parti. Ettersom representanten er ukjent i enkelte voteringer, bare identifisert med setenummer, er parti også innført her som variabel.
Hvor i salen representanten var plassert.
Representantens parti ved avstemmingen. For å sikre trygg oppdatering burde partiet egentlig finnes ved oppslag i tabellen sto_representant, men ofte mangler personidentifikasjon i de gamle voteringstabellene, og da er den nedarvede variabelen parti det nærmeste vi kommer.
Angir stemmen:
- 1 Stemte med flertallet
- 2 Stemte med mindretallet
- 3 Fraværende
NOT NULL
Voteringer i Stortinget fordelt på partier. Bygger på tabellen vot_person_eldre_flertall_mindretall.
Kildematerialet for personvoteringer 1814–1940 viser ikke om representanten stemte for eller mot forslaget, men om vedkommende stemte med flertallet eller med mindretallet. Voteringene blir gjennomgått fra 1940 og bakover i tid for å finne ut om hver stemme var for eller mot, men det er et omfattende arbeid som ikke på langt nær er fullført. Denne tabellen dekker årene da variabelen votering fortsatt betyr 1 = Flertallet og 2 = Mindretallet, i skrivende stund årene 1814–1917.
Identifiserer den enkelte voteringen. Er obligatorisk og unik. Se beskrivelsen i vot_votering for detaljer om de ulike formatene på id_vot.
Numerisk partikode definert i hjelpetabellen i_parti.
Angir stemmen. Tabellen i_vot_votering inneholder koder, som for tiden er:
- 1 Stemte med flertallet
- 2 Stemte med mindretallet
- 3 Fraværende
NOT NULL
Antall stemmer med denne verdien av variabelen votering.