Voteringsarkivet
Voteringsarkivet inneholder data fra Stortingets elektroniske voteringsanlegg fra og med sesjonen 1979/80. Det gir en komplett tidsserie med alle ikke-enstemmige voteringer.
Dataene inkluderer stemmegivning per representant, partitilhørighet og saksinformasjon.
Om Voteringsarkivet
Arkivet inkluderer alle voteringer som ble gjort med det elektroniske anlegget – men ikke enstemmige vedtak eller saker som ble avgjort uten votering. Dette gjelder ofte forslag fra små partier som ble avvist uten formell stemmegivning. Det gjør at slike partier kan framstå som mer enige med flertallet enn de faktisk var.
Antall voteringer økte kraftig på 1990-tallet, både på grunn av endringer i prosedyrer og større saksmengde. En reform i 1997 førte til færre voteringer per sesjon.
Det som knytter disse tablelene sammen, er variabelen id_vot, som identifiserer hver enkelt votering. id_vot bygger på Stortingets egen nummerering, men er tilpasset fordi nummereringen har variert gjennom årene. I tillegg er id_vot laget for å være sorteringsvennlig, slik at rekkefølgen gir korrekt kronologi:
-
Sesjon 124–154 (Høst 1979 – Vår 2010):
Voteringene ble nummerert fra 1 for hver sak, og sakene startet på 1 for hvert sakskart (vanligvis ett per dag). Kun én sak ble registrert per votering. id_vot er derfor satt sammen av: dato – kart – sak – voteringsnummer.
Eksempel: 2007-05-10-077-01-003. -
Sesjon 155 (Høst 2010 – Vår 2011):
Hver sak fikk et unikt løpenummer. id_vot ble da forenklet til: dato – sak – voteringsnummer.
Eksempel: 2011-05-10-50324-001. -
Sesjon 155 (Høst 2010 – Vår 2011):
Hver sak fikk et unikt løpenummer. id_vot ble da forenklet til: dato – sak – voteringsnummer.
Eksempel: 2011-05-10-50324-001.
Bakgrunn
Data fra 1979–1989 ble registrert manuelt av NSD med utgangspunkt i papirutskrifter og stortingsdokumenter.
Fra og med 1989/90 mottar NSD data direkte fra Stortinget og supplerer med saksinformasjon og emnekoder.
Med unntak av 1981–1989, inkluderer dataene også hvem som stemte hva.
Datakvalitet
Kvaliteten er generelt god. Noen voteringer, særlig forslag fra små partier, mangler fordi de ikke ble tatt opp via systemet.
Dette kan påvirke analyser av partienes avstand og enighet.
Bruk
Voteringsdata brukes til å måle politisk avstand mellom partier.
Dette gjøres ved å sammenligne hvor ofte to partier stemmer likt eller ulikt, og regne ut en enighetsindeks (0–100 %).
Resultatene kan analyseres per sesjon, emne, komité eller sakstype.
Eksempler
| Votering | Parti A (%) | Parti B (%) | Uenighetsindeks | Enighetsindeks |
|---|---|---|---|---|
| Nr. 1 | 100 | 100 | 0 | 100 |
| Nr. 2 | 0 | 100 | 100 | 100 |
| Nr. 3 | 100 | 0 | 100 | 0 |
| Nr. 4 | 60 | 40 | 20 | 80 |
Representantnivå
Disse filene viser hva hver enkelt representant stemte i hver votering. Det kan kobles mot biografidata og saksinformasjon.
Partinivå
Disse filene viser oppsummerte resultater på partinivå, som antall og prosent stemmer for/imot.
Kilder
- Stortingets elektroniske voteringsanlegg
- Stortingstidende
- Stortingsforhandlingene del 9 (registerbindet)
Variabelbeskrivelse
Hovedtabell, som gir en oversikt over voteringene. Merk at en votering kan spenne over flere saker, emner og komiteer. Disse variablene er derfor utelatt fra hovedtabellen og plassert i separate tabeller. Identifikatoren id_vot binder dem sammen.
Identifiserer den enkelte voteringen.
Dato for voteringen.
Time, minutt og sekund for voteringen. Ligger i en separat variabel siden møtene i Stortinget kan strekke seg til over midnatt. Tidspunktet for voteringen vil da teknisk sett være neste dag, men er fortsatt registrert på den datoen da møtet startet. Hvis for eksempel datoen er 10. mai og tiden 01:23, betyr det i realiteten at voteringen fant sted 11. mai siden datoen endret seg da klokken bikket over midnatt. Med dato og tid i samme variabel ville denne koblingen vært problematisk.
Denne variabelen kan i hovedsak ignoreres. Det er klokkeslettet uforandret både i navn og innhold slik det fremsto i den separate variabelen i kildene. Klokkeslettet er inkorporert i den nye variabelen tid, men i noen tilfeller på 1980-tallet er det umulig å forstå hva tidspunktet skal være. Det kan være 3-4-sifrede tall som 553 eller 3930. Disse blir bevart som de er, med håp om at de en dag skal kunne forstås.
Nummerering av det tidsrommet Stortinget sitter samlet, for tiden fra høst til vår. Eksempel: Sesjon 166 angir H2021-V2022.
Kode som angir om voteringen skjedde i plenum, Odelsting eller Lagting. Se tabellen i_vot_sal for koder.
Nummer som viser til sakskartet. Til vanlig er det ett sakskart per dag. Nummereringen starter på 1 ved ny sesjon.
Voteringsnummer, unikt fra Stortingets side fra og med sesjon 156 (H2011). Før det startet nummereringen på 1 for hvert sakskart.
Hvilken type votering (komiteens forslag, privat, alternativ osv.) det dreier seg om. Tabellen i_vot_vottyp inneholder koder, som for tiden er:
- 1 Votering over innstillingens forslag
- 2 Votering over personlig forslag
- 3 Alternativ votering mellom innstillingen og personlig forslag
- 4 Alternativ votering mellom to personlige forslag
- 9 Mangler data (prosedyre, president, Lagting, Odelsting)
Hvem som var stortingspresident under sesjonen. Se tabellen i_politikere for navn og andre personlige data. Se tabellen sto_representant for parti.
Her finner vi hva den enkelte representant har stemt i hver votering. Grunnlagstabellen var i hovedtrekk id_vot_personvoteringer, men også t_storting_id_vot_personvoteringer og Vot_personvotering_124_155.
Identifiserer den enkelte voteringen.
Identifiserer representanten som har stemt. Se tabellen i_politikere for navn og andre personlige data. Se tabellen sto_representant for parti. Ettersom representanten er ukjent i enkelte voteringer, bare identifisert med setenummer, er parti også innført her som variabel.
Representantens parti ved avstemmingen. For å sikre trygg oppdatering burde partiet egentlig finnes ved oppslag i tabellen sto_representant, men ofte mangler personidentifikasjon i de gamle voteringstabellene, særlig sesjon 155, og da er den nedarvede variabelen parti det nærmeste vi kommer.
Angir stemmen. Tabellen i_vot_votering inneholder koder, som for tiden er:
- 1 For
- 2 Mot
- 3 Fraværende
Hvilke emner som denne voteringen berører.
Identifiserer den enkelte voteringen.
Kode for emne, indeks i tabellen i_storting_emner.
Hvilke komiteer som denne voteringen berører.
Identifiserer den enkelte voteringen.
Kode for emne, indeks i i_storting_komiteer.
Hvilke saker som denne voteringen berører.
Identifiserer den enkelte voteringen.
Kode for sak, unikt nummer fra høsten 2010 (sesjon 155).
Sakstype, indeks i tabellen i_sakstype.
Referanse til saken i klartekst.
Tilhørighet til saken, i klartekst. Ukjent opphav, ofte det samme som saksreferanse, eller en generalisering.