Saksarkivet
Saksarkivet inneholder informasjon om sakene som er behandlet i Stortinget. Hver post beskriver én sak, med tittel, sakstype, komité, innstilling og henvisninger, sammen med sakens behandlinger, emner, forslagsstillere og saksordførere.
For nyere data (fra sesjon 131, 1986–1987) benyttes Stortingets egen saksnummerering, med én post per sak. Eldre saker ble nummerert per sakskart hver møtedag, slik at en sak som ble behandlet i flere omganger kunne få flere identifikatorer. En sak registreres når den er ferdigbehandlet, og dataene oppdateres sesjonsvis.
Om Saksarkivet
Saksarkivet dokumenterer sakene som er behandlet i Stortinget. Registeret er bygget opp rundt en hovedtabell med én post per sak, supplert med egne tabeller for behandling, emner, forslagsstillere og saksordførere.
Arkivet består av fem tabeller:
- sto_sak – hovedtabell med én post per sak (tittel, sakstype, komité, innstilling, henvisning m.m.).
- sto_sak_behandling – behandlingen av hver sak; en sak kan behandles i flere omganger.
- sto_sak_emner – hvilke emner hver sak berører.
- sto_sak_forslagsstillere – forslagsstillerne bak hver sak.
- sto_sak_saksordforere – saksordførerne for hver sak.
For nyere data benyttes Stortingets egen nummerering, med én post per sak. I eldre tid ble sakene nummerert per sakskart hver dag, og en sak som ble behandlet i flere omganger kunne derfor få flere identifikatorer. En sak registreres først når den er ferdigbehandlet, og dataene oppdateres sesjonsvis.
Identifikatorer
Tabellene knyttes sammen av sakens identifikatorer:
- sak: arkivets fortløpende saksnummer. Nummeret er unikt hver gang saken er under behandling, også mellom Stortinget, Odelstinget og Lagtinget. Nummereringen starter på 1 for den første saken i sesjon 0 (1814).
- sto_id_sak: Stortingets egen identifikasjon av saken. Finnes fra og med sesjon 131 (1986–1987), og er NULL for eldre saker.
- saknr_kart: nummerering basert på sakskartet en møtedag. Brukes for eldre saker der sto_id_sak er NULL. Er utledet fra Voteringsarkivet, og er ikke nødvendigvis entydig.
Bakgrunn
For nyere saker (fra og med sesjon 131, 1986–1987) benyttes Stortingets egen saksnummerering (sto_id_sak). Sakene fra 1814–1940 er hentet fra arkivet over eldre voteringer (Voteringsarkivet 1814–1940). Oppdateringen skjer sesjonsvis, og kan endres dersom det etableres andre oppdateringsrutiner.
Datakvalitet
Registeret er ikke komplett. Nye eldre saker som blir registrert, får økende saksnummer.
For perioden 1814–1940 mangler de fleste sakene, inkludert samtlige saker hvor det ikke var voteringer. Fordi det ikke finnes noen indikator på om to voteringer tilhører samme sak, er hver votering registrert som en egen sak. Et eksempel er møtet 24. juni 1937: av de 17 sakene på dagsorden er bare sak 16 registrert i Saksarkivet – Innstilling fra Kirke- og skolekomiteen om ny rettskriving – og denne er registrert som tre ulike saker fordi det var tre voteringer. En gjennomgang av Stortingstidende er nødvendig for å etablere et korrekt saksarkiv for denne perioden.
saknr_kart er utledet fra Voteringsarkivet og er ikke nødvendigvis entydig. Den implisitte datoen i saknr_kart samsvarer som regel med den reelle behandlingsdatoen, men ikke alltid.
Bruk
Saksarkivet gjør det mulig å følge en sak gjennom behandlingen i Stortinget, og å koble saken til:
- behandlingene den har vært gjennom (sto_sak_behandling)
- emnene den berører (sto_sak_emner, kode i i_storting_emner)
- forslagsstillerne (sto_sak_forslagsstillere, kode i i_politikere)
- saksordførerne (sto_sak_saksordforere, kode i i_politikere)
- komiteen som har avgitt innstilling (kode i i_stortingskomite)
Via saknr_kart kan sakene også kobles mot Voteringsarkivet.
Kilder
- Stortinget (stortinget.no) – publikasjonsreferanse peker til Stortingets nettsider
- Stortingstidende
- Voteringsarkivet (for saker 1814–1940)
- Oppslagstabeller: i_politikere, i_stortingskomite, i_storting_emner
Variabelbeskrivelse
Hovedtabell, som inneholder informasjon om hver enkelt sak. For nyere data benytter vi Stortingets nummerering hvor hver sak har en id, én post per sak. I eldre tid ble sakene nummerert per sakskart hver dag, og saker som blir behandlet i flere omganger, ville derfor få flere identifikatorer. En sak blir først registrert når den er ferdigbehandlet. Oppdateringen skjer sesjonsvis. Dette kan endres hvis vi får andre oppdateringsrutiner.
Fortløpende identifikasjonsnummer for saker etter hvert som de kommer opp. Nummeret er unikt hver gang saken er under behandling, også mellom Stortinget, Odelstinget og Lagtinget. Nummereringen starter på 1 for den første saken i sesjon 0 i 1814, og øker deretter for de øvrige sakene i saksregisteret. Registeret er imidlertid ikke komplett, og nye eldre saker som blir registrert, får økende numre.
Stortingets fortløpende identifikasjon av saken. NULL for eldre saker, før sesjon 131 (1986–1987).
Den opprinnelige sto_id_sak som ble fremmet. NULL for eldre saker, før sesjon 131 (1986–1987).
Nummerering av sakene basert på nummereringen innenfor en møtedag på Stortinget, format ÅÅÅÅSNNN (1814–1940) eller ÅÅÅÅ-MM-DD-KKK-NN (1979–2010). Den implisitte datoen samsvarer som regel med den reelle datoen for saksbehandling, men ikke alltid. Ikke nødvendigvis entydig; saknr_kart er utledet fra Voteringsarkivet og kan ha flere saker knyttet til seg.
Er 1 for Stortinget i plenum, 2 for Odelstinget.
Numerisk kode for komiteen som har bearbeidet saken og gitt sin innstilling. Se tabellen i_stortingskomite for detaljer.
Stortingets fortløpende identifisering av innstillingene innenfor sal og sesjon, der kalt id_innstilling. Eksempel: 'inno-200809-132'.
- Starter med 'innb' for budsjettinnstilling, 'inno' for innstilling til Odelstinget og 'inns' for alt annet.
- Dato for innstillingen, på formen ÅÅMMDD.
- Tresifret løpenummer innenfor sesjonen, separate serier for innstillinger til Stortinget og Odelstinget.
Grunnlaget for saken, så som proposisjon, innstilling osv. Eksempel: 'Dokument 8:273 S (2024–2025), Innst. 444 S (2024–2025)'.
Fullstendig tittel for saken.
En av følgende verdier:
- alminneligsak – alminnelig sak
- budsjett – budsjett
- lovsak – lovsak
En av følgende verdier:
- dokumentserien
- grunnlovsforslag
- innberetning
- innstillingssaker
- melding
- proposisjon
- representantforslag
Er 'innstilling_l' for lover, 'innstilling_s' for andre typer innstilling. Vil som regel samsvare med sakstype, men ikke alltid. Ikke alltid utfylt.
Hver post inneholder informasjon om behandlingen av en sak. Hver sak kan bli behandlet i flere omganger.
Sakene 1814–1940 er hentet fra arkivet over eldre voteringer. De fleste sakene fra disse årene mangler, inkludert samtlige av dem hvor det ikke var voteringer. Hver sak kan også være registrert flere ganger ettersom vi ikke har noen indikator på om to voteringer tilhører samme sak og at løsningen da blir å registrere hver votering som en sak. Et eksempel på dette er fra møtet 24. juni 1937. Av de 17 sakene på dagsorden er bare sak 16 registrert i Saksarkivet: Innstilling fra Kirke- og skolekomiteen om ny rettskriving. Til gjengjeld er denne saken registrert som tre ulike saker, ettersom det var tre voteringer. En gjennomgang av Stortingstidende er påkrevet for å etablere et korrekt saksarkiv.
Fortløpende identifikasjonsnummer for saker etter hvert som de kommer opp. Nummeret beholdes dersom samme sak kommer opp til ny behandling på et nytt sakskart. NOT NULL.
Stortingets fortløpende identifikasjon av saken. NULL for eldre saker, før sesjon 131 (1986–1987).
Nummerering av sakene innenfor en dag på Stortinget. Brukes for eldre saker hvor sto_id_sak er NULL.
Dato for saksbehandling i Stortinget. Samsvarer med dato i Stortingstidende. Samsvarer som regel med saknr_kart når denne er i bruk, men den implisitte datoen i saknr_kart kan være feil. Dato for votering kan også ligge litt etter. Det skjer når møtet strekker seg over midnatt eller når voteringen tas om igjen i påfølgende møte.
Saker 1814–1940 mangler dato, men har årstall. Årstallet er derfor alltid oppgitt her, i tillegg til å være en del av datoen i de tilfellene hvor dato er tilgjengelig. NOT NULL.
Vedkommende stortingssesjon. NOT NULL.
Nummerering av møtekart for aktuell sesjon og sal. Korresponderer med nummerering i Stortingstidende. Dagsorden er synonymt med kart.
Nummerering av saker innenfor aktuelt møtekart. Kart er synonymt med dagsorden.
Hva saksbehandlingen består i. Vi bruker Stortingets klassifisering.
- BEH1LOV – Lovforslag, første gangs behandling i Stortinget.
- BEH2LOV – Lovforslag, andre gangs behandling i Stortinget.
- BEH3LOV – Lovforslag, tredje gangs behandling i Stortinget.
- BEHO – Lovforslag, første gangs behandling i Odelstinget.
- BEHO2 – Lovforslag, andre gangs behandling i Odelstinget.
- BEHS – Alminnelig sak i Stortinget.
Referanse til Stortingets nettside for denne saksbehandlingen.
Hvilke emner som hver av sakene berører.
Fortløpende identifikasjonsnummer for saker etter hvert som de kommer opp. Nummeret beholdes dersom samme sak kommer opp til ny behandling på et nytt sakskart.
Stortingets fortløpende identifikasjon av saken. NULL for eldre saker.
Nummerering av sakene innenfor en dag på Stortinget. Brukes for eldre saker hvor sto_id_sak er NULL.
Kode for emne, indeks i i_storting_emner.
Forslagsstillerne bak hver av sakene, én rad per sak per person.
Fortløpende identifikasjonsnummer for saker etter hvert som de kommer opp. Nummeret beholdes dersom samme sak kommer opp til ny behandling på et nytt sakskart.
Stortingets fortløpende identifikasjon av saken. NULL for eldre saker.
Nummerering av sakene innenfor en dag på Stortinget. Brukes for eldre saker hvor sto_id_sak er NULL.
Kode for forslagsstiller, indeks i tabellen i_politikere.
Saksordførerne for hver av sakene, én rad per sak per person.
Fortløpende identifikasjonsnummer for saker etter hvert som de kommer opp. Nummeret beholdes dersom samme sak kommer opp til ny behandling på et nytt sakskart.
Stortingets fortløpende identifikasjon av saken. NULL for eldre saker.
Nummerering av sakene innenfor en dag på Stortinget. Brukes for eldre saker hvor sto_id_sak er NULL.
Kode for saksordfører, indeks i tabellen i_politikere.