Fraksjonsmerknadsarkivet
Etter hvert Stortingsvalg fordeles representantene på fagkomiteer, som forbereder saker før Storting og Odelsting fatter vedtak. Dersom det er uenighet, kan partier eller enkeltrepresentanter skrive egne merknader i innstillingen. Disse merknadene er grunnlaget for Fraksjonsmerknadsarkivet.
Om Fraksjonsmerknadsarkivet
Grunnenheten i arkivet er merknad. Alle merknader i innstillinger fra Stortingets faste komiteer, avgitt til Storting eller Odelsting i perioden 1945–2005, er inkludert. For hver merknad er partier kodet for om de deltar eller ikke. Merknadene er identifisert med sesjon, innstillingsnummer, innstillingstype, komité og side i dokumentet.
Fra og med 1996 er arkivet utvidet med:
- Selve merknadsteksten fra innstillingen, koblet til den kodede merknaden
- Opplysninger om merknadsdeltakelse på representantnivå
Om stortingskomiteer, innstillinger og fraksjonsmerknader
Stortingets komiteer forbereder saker som skal behandles og avgjøres av Stortinget eller Odelstinget. Hver komité har et arbeidsområde som tilsvarer ett eller flere departementer, og arbeidet starter som regel med en proposisjon eller melding fra regjeringen.
Etter hvert stortingsvalg fordeles representantene på komiteene i forhold til partienes størrelse. Hver representant sitter i én komité, som selv velger leder, nestleder og sekretær.
En stor del av saksbehandlingen skjer i de faste komiteene. Her diskuteres sakene, og informasjon innhentes fra blant annet embetsverket, organisasjoner og næringsliv. Komitémedlemmene tar også opp sakene i sine stortingsgrupper, slik at partienes standpunkt ofte ligger til grunn for videre behandling.
Komitémøtene er lukket for offentligheten, og det skrives ikke referater. Når arbeidet med en sak er ferdig, avgir komiteen en innstilling til Stortinget eller Odelstinget. Innstillingen inneholder:
- en kort beskrivelse av saken
- komiteens og eventuelle fraksjoners merknader
- forslag til vedtak
- sammendrag og dokumentreferanser
Noen saker får en enstemmig innstilling, men ofte oppstår uenighet. Da deles komiteen i to eller flere fraksjoner. Uenigheten kommer tydelig fram i innstillingen som en fraksjonsmerknad – et skriftlig uttrykk for fraksjonens synspunkt.
Bakgrunn
Dataene ble først samlet inn av Hilmar Rommetvedt ved Rogalandsforskning i forbindelse med et europeisk prosjekt. NSD overtok materialet i 1985. Opprinnelig dekket arkivet perioden 1945–1977.
Datakvalitet
Det er krevende å kode tekstbaserte data presist. Forskjeller i språk og formuleringer gjør at koderen må bruke skjønn. Sikt legger derfor stor vekt på kvalitetssikring, kontroll og konsistens med tidligere koding.
Bruk
Siden hver merknad er kodet med hvilke partier som støtter den, kan arkivet brukes til å studere samarbeid og avstand mellom partier i komiteene. Ved å analysere hvilke partier som er enige eller uenige i ulike merknader, kan man måle politisk avstand over tid og på tvers av saker og komiteer.
Eksempler på fraksjonsmerknader
Eksempel 1
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at striden om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1980-tallet gjorde det klart at det i Norge var et stort behov for å avklare statens forhold til samisk kultur og rettsstilling (...)."
(Innst. O. nr. 80 (2004–2005), Justiskomiteen – Finnmarksloven)
I dette eksempelet støtter alle partier unntatt Fremskrittspartiet (FrP) utsagnet. Det registreres som enighet mellom H, Ap, KrF og SV – og uenighet med FrP.
Eksempel 2
"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at industriell bruk av naturgass som råstoff bør sikres gode rammebetingelser (...)."
(Innst. S. nr. 135 (2004–2005), Energi- og miljøkomiteen)
Her er det SV og Sp som står bak merknaden. De andre partiene i komiteen – KrF, FrP, Ap og H – støtter den ikke. Dette blir registrert som uenighet mellom SV/Sp og de øvrige partiene.
Politisk avstand (sum uenighet)
For å beregne politisk avstand mellom to partier (A og B) ser man på fire mulige scenarier for hver merknad:
- Begge partier deltar (positiv enighet)
- Ingen av partiene deltar (negativ enighet)
- Kun parti A deltar
- Kun parti B deltar
Punktene 1 og 2 representerer enighet, mens punktene 3 og 4 utgjør uenighet og danner grunnlaget for måling av politisk avstand.
Eksempel: Sp og SV i sesjonen 2004/2005
| Deltakelsesmønster | Antall merknader |
|---|---|
| Begge deltar | 2 346 |
| Ingen deltar | 2 906 |
| Kun Sp deltar | 1 163 |
| Kun SV deltar | 1 213 |
| Totalt | 7 628 |
Politisk avstand beregnes som andelen uenighet (3 + 4) av totalt: ((1 163 + 1 213) × 100) / 7 628 = 31,2 %. Dette betyr at Sp og SV var uenige i 31,2 % av merknadene de kunne delta i denne sesjonen.
Kommentar til avstandsmålet utledet ovenfor: Rommetvedts partiavstandsindeks
Den opprinnelige beregningen inkluderer også tilfeller med negativ enighet (punkt 2), men dette kan gi et skjevt bilde: At to partier ikke støtter en merknad, betyr ikke nødvendigvis at de er enige i saken. Derfor foreslår forskningsleder Hilmar Rommetvedt en alternativ metode: Bare tilfeller med positiv enighet og uenighet tas med.
Formelen beregner hvor ofte:
- Parti A støtter merknader som B ikke støtter
- Parti B støtter merknader som A ikke støtter
Deretter tas gjennomsnittet av disse to prosentene.
Eksempel: Rommetvedts indeks for Sp og SV (2004/2005)
RI_Sp = (1 163 × 100) / (1 163 + 2 346) = 33,1 %
RI_SV = (1 213 × 100) / (1 213 + 2 346) = 34,1 %
Rommetvedt-indeksen (RI_SpSV) = (33,1 + 34,1) / 2 = 33,6 %
Denne metoden gir et justert og mer presist mål på uenighet, basert kun på aktive meningsytringer (positive deltakelser).
Kilder
- Komitéinnstillinger (trykt i Stortingsforhandlingene, bind 6)
- 1945–1996: Registrert manuelt
- Fra 1996/97: Hentet digitalt fra stortinget.no
Om datasettene
Fraksjon_Parti og Fraksjon_Person: kvantitative data på parti- og representantnivå
Fraksjon_Merknadstekst: merknader i fulltekst, strukturert på avsnitt og koblet til de kvantitative dataene
Variabelbeskrivelse
Tabellen har en post for hver komiteinnstilling. Innstillinger til Storting og Odelsting, både med og uten merknader, er inkludert. Tabellen dekker foreløpig tiden fra høsten 1945 til våren 2005.
Identifikasjonsnummer hvor de første sifrene angir sesjonsnummer, det neste sifferet viser innstillingstype og de tre siste sifrene er løpenummer. Innstillingstype er dokumentert i tabellen i_innstillngstype, og id_innstilling 1421026 blir dermed stortingsinnstilling nr. 26 fra sesjon 142.
Internettadresse til innstillingen hos www.stortinget.no.
Numerisk kode for hva slags innstilling det dreier seg om, for eksempel innstilling til Stortinget om stortingsproposisjon. Kodene er forklart i tabellen i_innstillngstype.
Stortingets fortløpende nummerering av innstillingene innenfor hver innstillingstype.
Referanse til stortingsdokument i tilknytning til innstillingen. Eksempel: «St.prp.nr.68 (2000-2001)».
Fortløpende nummerering av stortingssesjoner. Se tabellen i_stortingssesjoner for detaljer.
Dato for innstillingen.
Numerisk kode for hvilken stortingskomite som har avgitt innstillingen. Se tabellen i_stortingskomite for detaljer.
Antall sider i innstillingen. Kan også indikere at innstillingen er satt sammen av flere dokumenter.
Inneholder teksten i innstillingen, fordelt på avsnitt og med henvisning til fraksjoner bak eventuelle merknader. Tabellen dekker foreløpig tiden fra høsten 1996 til våren 2005.
Identifikasjonsnummer hvor de tre første sifrene angir sesjonskode, det neste sifferet viser innstillingstype og de tre siste sifrene er løpenummer. Innstillingstype er dokumentert i tabellen i_innstillingstype, og id_innstilling 1421026 blir dermed stortingsinnstilling nr. 26 fra sesjon 142.
Fortløpende nummerering av avsnittene i innstillingen.
Numerisk kode for hva slags tekst avsnittet dreier seg om, for eksempel 7 'Fraksjonsmerknad - første avsnitt'. Kodene er forklart i tabellen i_innst_avsnittype.
Avsnitt med teksttype som angir merknad (kode 7 eller 8) har også nummer som knytter teksten til merknadsinformasjonen for parti og person. Dette nummeret går igjen i vedkommende tabeller. For andre teksttyper er denne variabelen NULL.
Selve teksten i avsnittet.
Merknadsdeltakelse på partinivå med vekt på hvilken rolle partiet har spilt i komiteen. Tabellen dekker foreløpig tiden fra høsten 1945 til våren 2005.
Identifikasjonsnummer hvor de tre første sifrene angir sesjonskode, det neste sifferet viser innstillingstype og de tre siste sifrene er løpenummer. Innstillingstype er dokumentert i tabellen i_innstillingstype, og id_innstilling 1421026 blir dermed stortingsinnstilling nr. 26 fra sesjon 142.
Fortløpende nummerering av avsnittene med merknad i hver innstilling. Korresponderer med merknadsnr i sto_frkmrk_innstillingstekst.
Er 1 hvis fraksjonsmerknaden har flertall i komiteen, 0 hvis merknaden tilhører mindretallet. Merk at denne kodingen avviker fra den eldre polsys-tabellen Fraksjon_parti, hvor verdiene var 2 og 1, henholdsvis. Når det ikke er kjent om merknaden tilhører flertallet eller mindretallet, er variabelen NULL.
Numerisk kode for partiet bak merknaden. Koden er forklart i tabellen i_parti.
Partiets rolle i merknaden. Blant partier regner vi dem som var representert på Stortinget i den aktuelle sesjonen. Verdiene er gitt i tabellen i_merknadsdeltakelse.
Inneholder fraksjonsmerknader på representantnivå. For hvert avsnitt med merknad i komiteinnstillingen vises her deltakelse eller ikke for samtlige komitemedlemmer. Tabellen dekker foreløpig tiden fra høsten 1996 til høsten 2004.
Identifikasjonsnummer hvor de tre første sifrene angir sesjonskode, det neste sifferet viser innstillingstype og de tre siste sifrene er løpenummer. Innstillingstype er dokumentert i tabellen i_innstillingstype, og id_innstilling 1421026 blir dermed stortingsinnstilling nr. 26 fra sesjon 142.
Fortløpende nummerering av avsnittene med merknad i hver innstilling. Korresponderer med merknadsnr i sto_frkmrk_innstillingstekst.
Nummerering av medlemmene i komiteen.
Fortløpende intern identifikator fra tabellen i_politikere.
Verdien 1 betyr at representanten ikke deltok i merknaden, mens 2 angir deltakelse.
Tabellen viser antall innstillinger for hver sesjon, antall innstillinger with merknader, antall merknader fordelt på innstillingstype og total. Tabellen dekker foreløpig tiden fra sesjon 90 (høst 1945) til sesjon 149 (vår 2005).
Fortløpende nummerering av stortingssesjoner. Se tabellen i_stortingssesjoner for detaljer.
Antall stortingsinnstillinger.
Antall odelstingsinnstillinger.
Antall budsjettinnstillinger.
Antall stortingsinnstillinger med merknader.
Antall odelstingsinnstillinger med merknader.
Antall budsjettinnstillinger med merknader.
Totalt antall merknader i stortingsinnstillinger.
Totalt antall merknader i odelstingsinnstillinger.
Totalt antall merknader i budsjettinnstillinger.
Tabellen dokumenterer de ulike typene innstillinger: stortingsinnstillinger, odelstingsinnstillinger og budsjettinnstillinger.
Datakvaliteten er generelt god.
Løpenummer for typen innstilling.
Innstillingstypen i klartekst.
Numerisk kode for hva slags tekst avsnittet dreier seg om.
1 Identifiseringsavsnitt
2 Tittelavsnitt
3 Feil
4 Overskriftsavsnitt
6 Generelt innholdsavsnitt
7 Fraksjonsmerknad - første avsnitt
8 Fraksjonsmerknad - fortsettelse
Løpenummer for typen avsnitt.
Forklaring til koden.
Eventuelle utfyllende opplysninger.
Forklaring på kodene til de ulike formene for merknadsdeltakelse.
0 Ikke representert/til stede i komiteen
1 Partiet deltar ikke i merknaden
2 Hele partiets fraksjon deltar i merknaden
3 Flertallet i partiets fraksjon deltar i merknaden
4 Halve partiets fraksjon deltar i merknaden
5 Mindretallet i partiets fraksjon deltar i merknaden
Variablene er som følger:
Løpenummer for typen deltakelse.
Forklaring til koden.