Dokument 8-arkivet
Dokument 8-arkivet inneholder opplysninger om private forslag i Stortinget, hvem som fremsetter dem, og hvordan de blir behandlet. Materialet ble opprinnelig samlet inn til hovedoppgaven «Stortinget setter dagsorden. En undersøkelse av de folkevalgtes private forslag 1985–1996» (Hildrum, 1998).
Om Dokument 8-arkivet
For hvert forslag er det registrert:
- Navn på forslagsstillere
- Dato for når forslaget ble referert i Stortinget
- Hvilken komité som mottok forslaget
- Hvilken innstilling det ble behandlet i
- Behandlingsdato og endelig utfall
I tillegg er forslagenes overskrift registrert. Selve forslagsteksten og begrunnelsen er ikke tatt med før 1994, men fra sesjonen 1994 publiseres hele forslaget på Stortingets nettsider. Forslagsteksten kan være langt mer omfattende enn overskriften, og begrunnelsen kan variere fra noen linjer til mange sider.
En del forslag som sendes til komité blir aldri behandlet. Ventetiden kan være flere måneder, og mange forslag blir overført til neste sesjon. Blir de ikke behandlet innen utgangen av en stortingsperiode, må de fremsettes på nytt, noe som ikke alltid skjer.
Kategorier av forslag
Forslagene deles inn i tre typer, basert på en tilpasning av Blondel (1971) sin inndeling:
- Selektive forslag: smale, ofte lokalt orienterte saker
- Avgrensede forslag: konkrete og gjennomførbare tiltak, men med større rekkevidde enn selektive forslag
- Generelle forslag: brede, programerklæringslignende initiativer med mulig store konsekvenser
Grensene mellom kategoriene er ikke alltid tydelige, og noen forslag kan ha trekk fra flere kategorier.
Selektive forslag
Eksempler:
- Etablering av et nytt fengsel i Østfold fylke (Dok. nr. 8: 91, 1995-96)
- Fastsette antall senger ved en bestemt sykehusavdeling (Dok. nr. 8: 42, 1995-96)
- Godkjenning av en privat skole (Dok. nr. 8: 34, 1988-89)
- Foreta en oppløsning av Fredrikstad Kommune med sikte på å etablere samme inndeling av kommunene Borge, Fredrikstad, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy som før sammenslåingen 1. januar 1994 (Dok. nr. 8: 57, 1993-94)
Disse gjelder ofte et avgrenset geografisk område eller en liten gruppe personer, men kan også berøre prinsipielle spørsmål.
Generelle forslag
Store og overordnede initiativer som ofte har mange underpunkter og lang tidshorisont. Eksempler:
- Tiltak for å redusere overforbruk for å ivareta miljøet globalt (Dok.nr. 8:57, 1994-95)
- Reduksjon av forurensningsproblemer i Norge (Dok.nr. 8:46, 1987-88)
Selv forslag som ber om utredninger eller oppnevning av kommisjoner regnes her, fordi de peker på store satsingsområder uten konkrete, umiddelbare tiltak.
Avgrensede forslag
Mellomkategori mellom selektive og generelle forslag, klart definerte og praktisk gjennomførbare. Eksempler:
- Forhåndskontroll av videogrammer (Dok.nr. 8:6, 1987-88)
- Endring av konsesjonsgrense i landbruket (Dok.nr. 8:14, 1987-88)
- Statsstøtte til fritidsklubber for eldre (Dok.nr. 8:1, 1989-90)
- Endring av egenandeler for skoleskyss (Dok.nr. 8:38, 1991-92)
Bakgrunn: Hva er et privat forslag?
Både stortingsrepresentanter og regjeringen kan fremsette forslag. Også privatpersoner kan sende inn forslag, men de må tas opp av en representant for å bli formelt behandlet.
Regjeringsforslag kalles proposisjoner, mens stortingsrepresentantenes forslag kalles private forslag eller Dokument 8-forslag (etter dokumentserien de publiseres i). Disse kan være både lovforslag og andre plenumsforslag. Lovforslag må følge bestemte formkrav, mens andre forslag har større frihet.
Behandling i Stortinget
Saksgangen i Stortinget er lik for regjeringsproposisjoner og private forslag. Begge sendes normalt til behandling i riktig fagkomité. For lovsaker, som bare kan fremmes av Odelstingets medlemmer eller regjeringen, går saken fra Odelstinget til relevant komité.
Fagkomiteen vurderer forslaget og gir innstilling til:
- Lover: Behandles først i Odelstinget, deretter i Lagtinget. Hvis begge er enige, er loven vedtatt. Uenighet fører til at hele Stortinget avgjør saken med 2/3 flertall.
- Andre saker: Behandles og avgjøres i Stortingets plenum, for eksempel budsjett, skatt og grunnlovsendringer.
Det er få begrensninger på retten til å fremme forslag. Medlemmer står fritt til å ta politiske initiativ, men:
- Lovforslag må fremmes i lovs form, og Lagtingsmedlemmer kan ikke fremme slike forslag.
- Maksimalt 10 representanter kan stå bak et forslag.
- Forslag som allerede står på dagsordenen, kan avvises.
- Ellers kan forslagsstilleren selv bestemme når og om hva forslaget skal fremmes.
Bruk
Arkivet kan brukes til å undersøke hvordan partistruktur og Stortingets organisering påvirker:
- Hvem som fremmer forslag
- Innholdet i forslagene
- Behandlingsforløp og utfall
Kilder
- Dokument nr. 8 (løpende gjennom sesjonen)
- Stortingstidende (samler alle forslag ved sesjonsslutt, med tekst, begrunnelse og behandling)
Variabelbeskrivelse
Materialet inneholder informasjon om private forslag i Stortinget, hvem som fremsetter dem og hvordan forslagene blir behandlet.
Feltet inneholder en unik kode for hvert forslag.
Nummereringen er hentet fra publikasjonen 'Dokument nr. 8. Private forslag fremsatt på Stortinget' for de aktuelle sesjoner.
Ingressen til forslaget tatt fra publikasjonen 'Dokument nr. 8.'
Dato da forslaget ble fremsatt i Stortinget.
Sesjonen da forslaget ble fremsatt i Stortinget.
Stortingsperiode da forslaget ble fremsatt i Stortinget.
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
Viser om forslaget ble fremsatt som lovforslag i Odelstinget, eller som plenarforslag i Stortinget.
Variabelen viser hvilken komitè som får oversendt forslaget etter fremsettelse. Et eget kodesett for komiteene på Stortinget er benyttet.
Forskjellige behandlingsalternativer for forslag fremsatt i Stortinget (gjelder alle forslag)
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
Om forslaget ble avvist under eller etter komitebehandlingen. Dette feltet er ikke blitt registrert på en helt konsistent måte.
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
Personnummeret her er det samme som er brukt under fellesarkivet under politikerarkivene. Nummeret kan brukes for å hente inn egenskaper ved representanter som har fremsatt private forslag.
Det kan være noen feil i nummereringen av representantene.
Personnummeret her er det samme som er brukt under fellesarkivet under politikerarkivene. Nummeret kan brukes for å hente inn egenskaper ved representanter som har fremsatt private forslag.
Det kan være noen feil i nummereringen av representantene.
Personnummeret her er det samme som er brukt under fellesarkivet under politikerarkivene. Nummeret kan brukes for å hente inn egenskaper ved representanter som har fremsatt private forslag.
Det kan være noen feil i nummereringen av representantene.
Personnummeret her er det samme som er brukt under fellesarkivet under politikerarkivene. Nummeret kan brukes for å hente inn egenskaper ved representanter som har fremsatt private forslag.
Det kan være noen feil i nummereringen av representantene.
Personnummeret her er det samme som er brukt under fellesarkivet under politikerarkivene. Nummeret kan brukes for å hente inn egenskaper ved representanter som har fremsatt private forslag.
Det kan være noen feil i nummereringen av representantene.
Personnummeret her er det samme som er brukt under fellesarkivet under politikerarkivene. Nummeret kan brukes for å hente inn egenskaper ved representanter som har fremsatt private forslag.
Det kan være noen feil i nummereringen av representantene.
INGEN BESKRIVELSE
INGEN BESKRIVELSE
Se den dokumentasjon for yterligere spesifiseringer av denne variabelen.
Et felt med noen kommentarer til forslagene